A Kiss is not a kiss.

Ifølge Store Norske Leksikon er kyss et uttrykk for kjærlighet, ærbødighet, vennskap eller lignende følelser. Men vitenskapelig forskning har nye ting å fortelle oss om hvorfor vi låser leppene.

«To angrepiller og en cola.»

Omstridt minneforskning: Med de rette «knappene» og medikamentene kan minner bli aktivert, deaktivert, manipulert – og til og med tilintetgjort. Laboratoriemusene er først ut, men flere eksperter mener vi står for tur.

Oppdrag: Dødens rammer.

Synliggjøring av vår felles skjebne: Medisinen betrakter døden som et nederlag, og vil ikke slippe taket i oss. Da er det kanskje ikke så rart at vi har så vanskelig for å akseptere at vi mennesker til slutt må gi oss hen.

D-vitamin-boomen. Siste nytt.

Mange spør hvorfor D-vitaminet har kommet slik i skuddet nå. Svaret er enkelt: I løpet av noen få år har forskerne funnet en rekke nye helseeffekter av D-vitamin.

Det største egget.

På tropeøya Madagaskar levde en kjempemessig fugl samtidig med menneskene. Den er kjent som elefantfuglen og døde trolig ut på 1600-tallet. Mer enn tre meter høy, med en vekt på nærmere et halvt tonn, må den ha vært et mektig skue. Eggene til elefantfuglen er de største kjente fugleegg – opptil 34 cm lange og med en vekt på 9–10 kg!

Jakten på solen.

Vi har fryktet den, og feiret den. Ikke minst har vi vært nysgjerrige på den. Solen har formet våre liv fra menneskehetens unnfangelse, men fortsatt er det mye vi ikke vet om den gullskimrende stjernen.

«Hvorfor Lincoln ikke frigjorde slavene.»

Til tross for stor skuespillerkunst av Daniel Day Lewis i hans vidunderlige fremstilling av Abraham Lincoln i Steven Spielbergs nye film, er det ett problem med filmen: Den er basert på at Lincoln frigjorde slavene. Historikerne sier at det ikke stemmer helt.

Presidenten alle ser opp til.

Han er forbilde for både Barack Obama og republikanske forgjengere. Steven Spielbergs nye storfilm, som kommer på norske kinoer 1. februar, prøver å komme under huden på ikonet Abraham Lincoln.

Påske på vandring.

Påsken er bare rot. At dato for påskedag varierer, vet alle. Noen vet også at ytterpunktene for 1. påskedag i vår vestlige kulturkrets er 22. mars og 25. april. Mange tror de kan definisjonen, og mange av disse tror den er slik: «Påskedag er første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn». Dette ble vi fortalt på skolen, og dette er det vi får vite når vi slår opp i velrenommerte oppslagsverk. Men fullt så enkelt er det ikke.

Sprøtt snadder for overlevelse.

I Vesten har vi sterke aversjoner mot å spise insekter. I andre deler av verden finnes rike tradisjoner med bruk av insekter og andre småkryp til matretter og snacks. Det dreier seg om utnyttelse av mulighetene naturens mangfold gir oss. Insekter som en del av kostholdet, kan bidra til å løse noen av menneskehetens største utfordringer.

Bro over to kulturer.

Å stå ensidig plantet i én av vitenskapens to kulturer er ikke lenger god akademisk dannelse.Det har fått det anerkjente vitenskapstidsskriftet Nature til å etterlyse samfunnsvitere.

Pages