• Enorm utbredelse Djengis Khan og hans armeer erobret områder fra Det kaspiske hav til Stillehavet. Den kazakhstanske filmen «Mongol» (2007) hvor Khan ble spilt av Tadanobu Asano (foran), ble nominert til Oscar for beste utenlandske film. Foto: AP/...

Jakten på Djengis Khan.

Jakten på Djengis Khan.

I århundrer har historikere og skattejegere lett etter gravstedet til verdens mest berømte erobrer. Nye oppdagelser gir solid belegg for at det er funnet.

Fra utgave: 2 / februar 2013

Myteomspunnet. I de 800 årene som har gått siden hans død, har folk lett forgjeves etter graven til Djengis Khan (1162–1227), denne erobreren fra det 13. århundret som da han døde, hersket over verdens største kontinuerlige imperium; det strakte seg fra Det kaspiske hav til Stillehavet. Armeene hans både drepte og plyndret under erobringen av mesteparten av Sentral-Asia og Kina, men de skapte også nye forbindelser mellom øst og vest. Som en av historiens mest briljante og hensynsløse ledere, forandret Khan verden.

Mens erobrerens liv er stoff for legender, er hans død innhyllet i en tåke av myter. Noen historikere tror han døde av skader han pådro seg på slagmarken, andre at han falt av hesten eller døde av sykdom. Og hans endelige gravsted er aldri blitt funnet. På den tiden ble det gjort stor innsats for å skjule graven, for å beskytte den mot potensielle gravrøvere. Ifølge legenden drepte Khans begravelsesfølge alle som kom i deres vei, for å skjule hvor erobreren ble begravd. De som bygde gravkammeret, ble også drept – i likhet med soldatene som drepte dem.

De som bygde gravkammeret, ble også drept – i likhet med soldatene som drepte dem.

Mange historikere tror at Khan ikke ble begravd alene: Etterfølgerne hans antas å være begravd sammen med ham i en diger nekropol som trolig inneholder klenodier og tyvegods fra de omfattende erobringene.

Både tyskere, japanere, amerikanere, russere og briter har ledet ekspedisjoner på leting etter graven, og de har brukt millioner av dollar. Alle har mislykkes. Gravens beliggenhet har vært et av arkeologiens mest langvarige mysterier.

Frem til nå.

Et tverrfaglig forskningsprosjekt som forener amerikanske vitenskapsfolk med vitenskapsfolk og arkeologer fra Mongolia, har funnet den første solide indikasjonen på beliggenheten til Khans gravsted og nekropolen til den mongolske keiser-familien, i en fjellkjede i et avsides område i nordvestre Mongolia.

Blant oppdagelsene gruppen har gjort, er fundamentet til noe som later til å være en stor struktur fra det 13. eller 14. århundret i et område som historisk har vært assosiert med denne graven. De har også funnet mange forskjellige gjenstander, blant annet pilspisser, porselen og ulike typer byggematerialer.

«Alt passer inn i et overbevisende mønster», sier Albert Lin, som er oppdagelsesreisende for National Geographic og har en ledende rolle i prosjektet.

Granskning på dugnad. I 800 år har fjellkjeden Khentii, der funnstedet ligger, vært utilgjengelig, etter dekret fra Djengis Khan selv. Hvis funnene bekreftes, vil dette være en av de mest betydningsfulle arkeologiske oppdagelsene på mange år. Med bruk av droner og overflategjennomtrengende radar, og med støtte fra tusenvis av hjelpere som har gransket satellittdata og fotografier, har gruppen gjennomsøkt fjellkjeden og systematisk fotografert et område på 10 000 kvadratkilometer.

I et laboratorium ved University of California i San Diego har Lin og hans gruppe finkjemmet den enorme mengden av sylskarpe satellittbilder og bygd en tredimensjonal rekonstruksjon ut fra radarbilder, på leting etter tegn på hvor Djengis Khan er begravet. Som ledd i et unikt «open source»-prosjekt har tusenvis av frivillige på nettet gransket 85 000 høyoppløste satellittbilder for å identifisere eventuelle skjulte strukturer eller underlige formasjoner.

«Djengis Khan har unektelig endret historiens gang. Likevel kan jeg ikke komme på noen annen historisk person med tilsvarende påvirkning som vi vet så lite om», sier Lin. «Eventuelle arkeologiske funn i den forbindelse kan kaste lys over en viktig del av vår felles kulturarv som hittil har vært savnet.»

For å komme til Khentii-fjellene kjører man østover fra hovedstaden Ulan Bator og passerer en skimrende Djengis-statue før man kommer frem til gruvebyen Baganuur. Så fort man er ute av byen brer Kerulen-elvedalen seg ut i all sin panoramiske skjønnhet. Dette er mongolenes hjemland. Steppen ligger ved en av hovedrutene fra øst til vest gjennom Sentral-Asia, og fortsetter vestover til Det kaspiske hav, østover til Japan og nordlige Kina, rundt Gobi-ørkenen.

Denne geografien, og det behagelige klimaet har gjort steppen til et attraktivt sted å leve for nomadene. Til forskjell fra resten av landet, der temperaturen kan falle under 40 kuldegrader om vinteren, og stige over 40 varmegrader om sommeren, er klimaet i disse dalene uvanlig mildt. Ritualmonumenter og gravsteder er spredt utover i landskapet. Arkeologene har funnet gravsteder oppå andre gravsteder, der ulike stammer fra forskjellige tidsperioder har brukt det samme ritualområdet.

På avstand ser det ut som gjeternes og dyreflokkenes omgivelser har utviklet seg veldig lite siden Khan regjerte. Men det er nye tider for nomadene nå. Et tiår med ødeleggende barske vintre fulgt av svært tørre somre har tatt knekken på levebrødet til husdyrgjeterne, som utgjør en tredjedel av landets befolkning. Flere titusener har migrert til byslummene, mens tusenvis av andre har begynt med ulovlig gullgraving i sin kamp for å overleve. Samtidig er Mongolia i rask utvikling – hovedsakelig på grunn av landets mineralrikdom. Ifølge enkelte anslag er Mongolias økonomi verdens raskest voksende. Nasjonen prøver å utnytte sine rike forekomster av kull, kobber og gull, estimert til en verdi på over 7 billioner kroner.

På nært hold er det åpenbart at selv denne avsides dalen ikke er uberørt. En parabolantenne og en kinesiskprodusert lastebil og motorsykkel står oppstilt utenfor et telt, der vi stopper for å spørre om veien.

Overtro og gjestfrihet. Altan Khuyag, en 53 år gammel gjeter og skogvokter, byr på en kopp varm te med melk, og insisterer på at vi blir over natten – et typisk eksempel på mongolsk vennlighet. Blant nomadene er gjensidig gjestfrihet en viktig del av livet på steppen. Da jeg spør om Djengis, dypper han ringfingeren i en skål med vodka og knipser dråpen mot himmelen, mot Tengri, den blå himmelens gud. To dypp til, to knips til, to rituelle ofringer til.

I Mongolia er Djengis Khan fortsatt omgitt av overtro, og jakten på hans grav pisker ofte opp en opphetet debatt. Bare navnet hans er et følsomt tema. I Mongolia er Djengis Khan kjent som Chinggis Khaan, og regnes av mange nærmest som en gud.

I Mongolia er Djengis Khan kjent som Chinggis Khaan, og regnes av mange nærmest som en gud.

«Han passer på oss. Han er årsaken til at vi har gode liv i dag», sier Khuyag. I likhet med mange i lokalbefolkningen tror han at Djengis Khan er begravet på et fjell i Khentii – en tro delt av både antikkens og samtidens historikere, men ikke støttet av vitenskapen eller fysiske funn før oppdagelsene gjort av Lin og hans mongolske partnere. Khuyag har klatret opp i fjellet to ganger, men han mener at erobrerens grav bør få være i fred. «Jeg synes ikke at folk skal lete etter graven, for hvis den åpnes, går verden under.»

I det minste vil det oppstå geopolitisk spenning, siden mange kinesere mener Djengis Khan var kineser, og Kina gjør krav på ham som sin egen. Det er faktisk blitt bygd et svært mausoleum i Kina med en kopi av Khans tomme kiste, og monumentet er populært blant kineserne. Noen av dem tilber ham som en halvguddommelig stamfar.

«Hvis Djengis Khans grav blir funnet i Mongolia, vil det få enorme geopolitiske ringvirkninger», sier John Man, forfatter av «Djengis Khan: Life, Death, and Resurrection». «Mange kinesere mener at Mongolia, akkurat som Tibet, burde være en del av Kina, slik det var under Kublai Khan. Hvis Kina lykkes i å få tillatelse til gruvedrift i Mongolia og blir dominerende i denne næringen, vil Djengis Khans grav kanskje bli et brennpunkt for politiske ambisjoner, på en måte vi aldri har sett før.»

Produktive erobrere. Djengis – eller Temujin, som han kaltes – var født inn i en aristokratisk stamme, og levde et episk liv. Som barn ble han en paria etter at faren ble myrdet og familien ble utstøtt. Men Djengis overlevde og vokste opp til å bli en briljant kriger og taktiker som klarte å samle krigende stammer og erobret mesteparten av datidens kjente verden. Dessuten endret han samfunnet og innførte et alfabet og en sentral valuta, hvilket gjorde ham til en av de mest innflytelsesrike personene i forrige årtusen.

Soldatene voldtok og stjal når de var på erobringstokt – Khan-slekten fikk mange avkom, skjønt bare de ektefødte sønnene ble telt. Sønnen Tushi fikk angivelig 40 sønner, mens barnebarnet Kublai Khan fikk 22. Da en genetisk undersøkelse i 2003 viste at 16 millioner menn er bærer av et identisk Y-kromosom som stammer fra en mann som levde for rundt 1000 år siden, trakk mange den konklusjon at det må ha vært Djengis Khans DNA, selv om det åpenbart ikke finnes noe bevis for dette, siden liket av ham aldri er funnet. Likevel er Djengis Khans påvirkning uten sidestykke. På under 20 år erobret han områder som strekker seg over tusenvis av mil fra Stillehavet til Det kaspiske hav, og fraktet erobringenes frukter tilbake til Mongolia.

På under 20 år erobret han områder som strekker seg over tusenvis av mil fra Stillehavet til Det kaspiske hav, og fraktet erobringenes frukter tilbake til Mongolia.

Lin samarbeidet med International Association for Mongol Studies og Mongolian Academy of Sciences. Ekspedisjonen ble støttet av University of California San Diego og National Geographic Society. For tre år siden fikk den tillatelse til å utforske fjellkjeden, og prosjektet Khan-dalen var født.

De neste stegene blir ikke så enkle. Det er imidlertid sterke restriksjoner på arbeid i området, som er underlagt streng myndighetskontroll. Forskningsgruppen jobber tett sammen med myndighetene om alle funn de måtte gjøre.

«Vi ønsker ikke å gjøre noen utgraving av området», sier Lin. «Vi mener at det bør beskyttes som en UNESCO-verdensarv for å sikre at tempelet og området ikke blir plyndret eller ødelagt.» Denne oppfatningen deles av de andre forskerne og av representanter for mongolske myndigheter.

Myndighetsrepresentantene har grunn til bekymring, siden gravrøveri er et voksende problem i Mongolia, med mellommenn som driver omkring på landsbygda og betaler lokalbefolkningen for å grave opp gravsteder.

Djengis overalt. På gatene i Ulan Bator ser man tydelig at Mongolia fortsatt preges av Djengis-manien som begynte etter Sovjetunionens fall, da mongolene søkte å gjenopprette sin egen identitet. Mange mongoler anser Djengis Khan som det moderne Mongolias landsfader og ikke minst som et symbol på deres uavhengighet. Hovedstadens flyplass heter Djengis Khan International Airport, og det finnes et Djengis Khan Hotel. Et universitet og et populært energidrikk-merke, så vel som dusinvis av vodkamerker, bærer også erobrerens navn.

I hovedstadens hjerte sitter Djengis Khan i nærheten av regjeringssetet, slik Abraham Lincoln gjør i sitt land. Utenfor hovedstaden er det en 250 tonns statue i rustfritt stål med Khan til hest, klar til å ri over steppen nok en gang. Turistene kan ta heis opp gjennom statuen og så stirre utover hans rike.

«Enhver nasjon har et symbol for sine helter, og han er vår nasjons symbol», sier Battulga Khaltmaa, tidligere verdensmester i judo og nåværende mongolsk minister for industri og landbruk. Det var han som oppførte det skimrende monumentet.

«Jeg bygde statuen for å feire den mongolske stats 800-årsjubileum og for å bringe historien om Djengis Khan til den yngre generasjonen og gjøre dem stolte av sin fortid.»

Publisert første gang i Newsweek 3. desember 2012.

© The Newsweek/Daily Beast Company LLC.