• Tunge trinn Rundt 200 000 barn vokser opp med en mor eller far som ruser seg, og 90 000 barn har foreldre som er psykisk syke. Illustrasjonsfoto: CHRISTOPHER OLSSØN

Tiden leger ikke alle sår.

Tiden leger ikke alle sår.

Fra utgave: 5 / oktober 2008

En dårlig barndom er en av hovedårsakene til sykdom i voksen alder og tidlig død. Barna som oppdages og får hjelp har bevist at denne statistikken kan forandres. Likevel gjenstår det store løftet for «de gjemte og glemte barna».

Tiden skjuler. «Tiden leger ikke alle sår, tiden skjuler». Slik oppsummerte lege og professor Vincent J. Felitti resultatene av en omfattende studie, ACE-studien, i 2005. Den slår fast at skadelige barndomserfaringer er en av hovedårsakene til sykdom i voksen alder og tidlig død.

Helsetilstand, livskvalitet og arbeidsprestasjon hos 18 000 godt voksne amerikanere var kartlagt og sammenlignet med opplevelser fra deres barndom. De negative barndomsopplevelsene ble delt inn i ulike kategorier som å vokse opp i en familie med en forelder, rusproblemer, vold eller psykiske lidelser. Resultatene vekket internasjonal oppsikt da de avslørte hvordan negative barndomsopplevelser kan få dramatiske helsemessige konsekvenser. Først som følelsesmessige skader, som igjen kan bidra til at man utvikler risikopregete levemåter og således psykosomatiske lidelser.

«Spis noe, så føler du deg bedre. Ta en drink, så slapper du av. En sigarett vil nok hjelpe». Med studien avdekket Felittis team hvordan unge og voksne ubevisst finner effektive mestringsmekanismer gjennom blant annet mat, rus og tobakk som på lang sikt kan få fatale følger.

«Studien har fullstendig forandret mitt syn på voksenmedisinen. Problemene vi før ikke fant en forklaring på er plutselig blitt svært forståelige. De er resultatet av problemer som ble oversett i barnemedisinen», understreket Felitti.

De gjemte og glemte barna. I Norge har mellom 150 000 og 200 000 barn og unge psykiske problemer, ifølge anslag fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Rundt 200 000 barn vokser opp med en mor eller far som ruser seg, og 90 000 barn har foreldre som er psykisk syke. Svært få av disse barna blir oppdaget og får hjelp, til tross for at vi i dag er klar over hvor avgjørende det er for risikoutsatte barn å bli identifisert tidlig og tilbudt forebyggende tiltak.

En av årsakene til at barna ikke blir oppdaget er at det ofte er en sammenheng mellom psykiske lidelser og rusmisbruk. I klisteret av tabu, og i lojalitet til foreldrene, gjør barna alt for å holde hemmeligheten innenfor hjemmets fire vegger. Slik blir barna verken sett eller hørt, og trer inn i rollen som skjulte omsorgsarbeidere.

Symptomer som hodepine og vondt i magen kan melde seg i barnehagen, på skolen, hos helsesøster eller på helsestasjonen, men uten tilstrekelig psykologisk kompetanse tilgjengelig faller mange barn gjennom. I dag er kun fem prosent av bekymringsmeldingene til Barnevernet fra barnehagene. Mange organisasjoner mener at denne prosentandelen burde vært langt høyere.

Mellom 30 og 50 prosent av barn som vokser opp med en mor eller far som er psykisk syk utvikler selv depresjon før de er 19 år, dersom de ikke får hjelp. I dag forblir majoriteten av barna som lever med psykisk syke foreldre «de gjemte og glemte barna», som i skyggen av foreldrenes sykdom utvikler egne symptomer på psykiske lidelser.

Psykiske lidelser. Psykiske lidelser er et samlebegrep for ulike lidelser og sykdommer som først rammer sinnet og bevisstheten, og ikke den fysiske kroppen. Begrepet omfatter alt fra plager som enkle fobier, lettere depresjoner og angst, til alvorlige sykdommer som schizofreni, paranoia og bipolar lidelse (manisk depressiv lidelse). Lidelsene påvirker blant annet oppførsel, væremåte, tanker og følelser, og kan få store følger for dagliglivet og omgivelsene. Psykiske lidelser kan skyldes arvelige, fysiokjemiske, psykologiske eller sosiale forhold.

Alvorlige psykiske lidelser der det foreligger vrangforestillinger og realitetsbrist kalles psykoser eller sinnsykdom. Psykopati er sinnslidelser eller personlighetsforstyrrelser med unormale avvik i vilje, drifts- og følelseslivet.

Psykosomatiske lidelser er kroppslige sykdommer som helt eller delvis skyldes psykiske eller følelsesmessige problemer. Ett eksempel er stress som gir muskelspenninger i nakken med nakkesmerter og hodepine. Andre kan få muskelspenninger i ryggen og ryggsmerter. Traumatiske livserfaringer kan altså sette seg fysisk i kroppen, slik ACE-studien og en rekke andre studier har påvist, og få alvorlige følger.

Ny ventetidsgaranti. 1. september 2008 ble regjeringens nye ventetidsgaranti for utredning og behandling i psykisk helsevern for barn og unge iverksatt. Denne garanterer spesialistvurdering innen ti dager, og helsehjelp innen maks 65 dager, for barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser. Organisasjonen Voksne for Barn tror den nye ventetidsgarantien vil øke presset på spesialisthelsetjenestene fordi det kommunale tjenestetilbudet mangler. De etterlyser derfor mer aktivitet i psykisk helsevern-tjenesten og flere forebyggende tiltak i kommunene.

Ifølge VfB kan blant annet engstelige barn i stor grad dra nytte av forebyggende oppfølging fra kommunale tjenester understøttet av spesialisthelsetjenesten, men det trengs et større repertoar av tiltak til for å dekke behovene til barn med angst- og depresjonslidelser og foreldrene deres.

Viser at det nytter. Der det offentlige foreløpig ikke strekker til jobber en rekke organisasjoner fortløpende for å skreddersy programmer og kurs som retter seg mot både barn, voksne og familier som er rammet av psykiske lidelser.

Hos Arbeidernes Edrupskapsforbund (AEF) får både barn, og voksne barn av alkoholikere og rusmisbrukere, hjelp til selvhjelp. Barna får gå på kurs og lære om avhengighet, og at det ikke er deres feil, mens voksne barn av alkoholikere får møte likesinnede og forstår hvor plager som astma, allergi, migrene, hodepine, stive skuldre, nakkeplager, ryggplager, magekatarr, magesår og tannverk kan stamme fra.

På Barnas Stasjon i Fredrikstad inviteres barnefamilier inn for å skape en ny hverdag sammen. Stasjonen er et trygt møtested hvor barnet står i fokus, og skal være et virkemiddel for at barn skal få mulighet til å vokse opp i eget hjem og i et trygt og godt nærmiljø. Slik blir foreldrene bevisst, og samspillet mellom foreldre og barn forsterkes gjennom trygge grenser.

Foreldretilbud. Organisasjonen Voksne for Barn jobber for å ivareta barn og unges psykiske helse. De avsluttet nylig pilotprosjektet SMARTE foreldre, som gir foreldre til barn med angst et tilbud. Studier viser at en av fem barn i skolealder har en angstlidelse. Disse barna er ofte tilbaketrukket, stille og engstelige, og blir derfor lett oversett. Ved å verken se eller høre disse barna svikter vi både dem og foreldrene som trenger hjelp, støtte og behandling, mener VfB.

I håp om å endre på dette gjennomførte VfB en pilotstudie med foreldre som har barn med angstproblemer, og som er i behandling i psykisk helsevern for barn og unge. Målet med prosjektet var å studere i hvilken grad et gruppetilbud, med hovedvekt på kunnskapsformidling og erfaringsutveksling, for foreldre til barn med angst er gjennomførbart, og om foreldrene er fornøyd med tilbudet.

Resultatene viste at programmet egner seg meget godt for denne foreldregruppen, og VfB søker nå derfor Helsedirektoratet om midler til å gjennomføre prosjektet over to år for å forsterke tilbudet til foreldre til barn med angst.

Organisasjonene har vist at det nytter å hjelpe barn og voksne til å sette ord på, og forstå, det mange bruker et helt liv på å erkjenne. Slik gir de dem en mulighet til å gjøre sin kanskje beste helseinvestering noensinne.

Nå er håpet at samfunnet og regjeringen vil sørge for å følge opp med åpenhet og egnede tiltak.

 

Kilder: Voksne for Barn, Arbeidernes Edruskapsforbund, Barnas Stasjon, Forskning.no, Statistisk sentralbyrå, Sintef, Sosial- og helsedirektoratet, Rådet for psykisk helse, Nettpsykiateren.no, Dagens Medisin, Helse- og omsorgsdepartementet.