• Tegning: CAGLECARTOONS.COM

  • Sammen for demokrati Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog tildeles årets Nobels fredspris for sitt bidrag til oppbyggingen av et pluralistisk demokrati i Tunisia. Kvartetten var under Nobelkonserten 11. Desember representert ved (f.v.) president i menneskerettsorganisasjonen LTDH, Abdessattar Ben Moussa, president i arbeidsgiverorganisasjonen UTICA, Ouided Bouchamaoui, president i den nasjonale advokatforeningen, Mohamed Fadhel Mahfoudh og generalsekretær i fagbevegelsen UGTT, Houcine Abassi. Foto: TERJE BENDIKSBY/NTB SCANPIX

  • Feiret ny grunnlov 26. januar 2014 feiret Tunisias nasjonalforsamling implementeringen av landets nye grunnlov. Foto: AIMEN ZINE, AP/NTB SCANPIX

Det lille lyset i en beksvart natt.

Det lille lyset i en beksvart natt.

Fra utgave: 11 / desember 2015

Tildelingen av Nobels fredspris til en kvartett av fire tunisiske sivilsamfunnsorganisasjoner er en sjelden oppvisning. I araberverdenen representerer Tunisia den enorme forskjellen mellom 0 og 1, skriver Cecilie Hellestveit.

Inkludering gir legitimitet. Det er en pris som har funnet en god balanse mellom respekt for Nobels testamente, heder til organisasjoner som har gjort en konkret innsats for å unngå krig, og en tung symbolsk betydning for store og vanskelige oppgaver som gjenstår å løse. Prisen sitter som et skudd.

Tunisia var landet der den arabiske våren startet. Landet har klart mesterstykket å navigere en svært inkluderende grunnlovsprosess i et stadig mer turbulent farvann. Det er det eneste arabiske landet som har kommet i havn. Men de har også gjort det på en prisverdig måte. For det som er unikt ved Tunisia, er at overgangsprosessen har vært svært inkluderende.

I grunnlovsdiskusjoner kom gjerne forslag om ni års giftealder for jenter etter eksempelet fra Profeten Muhammeds unge kone. Slike forslag ble diskutert. Deretter ble de nedstemt. Dette passet i ørkenen ved Rødehavet på 700-tallet, men er ikke den formelen flertallet av Tunisias muslimer vil ha ved Middelhavets bredder på 2000-tallet. Men alle som vil, har altså fått være med. Det er noe ganske annet enn hva som har foregått i land som Egypt, Libya eller Jemen.

Effekten er at ingen er strålende fornøyd, men de fleste har eierskap til resultatet. Tunisia har tilbakelagt en prosess det står respekt av, og sitter igjen med en grunnlov som har legitimitet hos det tunisiske folk. Viktigst av alt – dette er ikke kun nok en haltende overgangsprosess fra autoritært regime til demokrati. I araberverdenen representerer Tunisia den enorme forskjellen mellom 0 og 1. Tunisia er beviset på at det er mulig. 

Samarbeid. Årets pris hedrer ikke et enkelt individ eller en organisasjon av særlig bemerkelsesverdig karakter. Den fremhever fire alminnelige organisasjoner og mennesker med mye ulik bagasje som på et svært kritisk tidspunkt for Tunisia valgte å gjøre det rette istedenfor det enkle. Kontra-revolusjonære krefter var på offensiven for fullt i hele araberverdenen i 2013. I Tunisia, et land hvor det ikke har vært noen tradisjon for politiske drap, ble to fremstående politikere utsatt for attentater med kort tids mellomrom. Situasjonen i land som Libya og Syria, ble stadig verre, og faren for at Tunisia ville ende i en økende voldsspiral på vei mot borgerkrig, var reell.

Det var i denne situasjonen prisvinnerne gikk sammen i en kvartett hvor de samarbeidet om å holde Tunisia på riktig kurs. Det er deltagerne i denne prosessen som er blitt tildelt Nobels fredspris. Men når det er prosessen som fremheves, blir prisen samtidig gitt til noe større som favner hele det tunisiske prosjektet. Årets pris er en pris til Tunisia, som maktet å gjennomføre det de startet i 2011. Det er en pris til eksempelets makt.

Støtte. Prisen kommer på et kritisk tidspunkt for Tunisia. Det siste året har landet vært utsatt for en lang rekke voldelige angrep – fra jihadister som ønsker å ramme turistnæringen og bringe Tunisias eksempel i vanry, til grupper fra nabolandet Libya hvor lovløshet og borgerkrig herjer.

Blant de unge i Tunisia er det mange som ikke tror på et prosjekt som så langt ikke har skaffet mer arbeid og gitt konkrete resultater i form av en lysere fremtid. Få unge stemte ved siste valg, og Tunisia er landet med høyeste andel fremmedkrigere i IS sett i forhold til folketall. Prosessen i Tunisia er skjør og under stort press. Prisen er en kjærkommen støtte til denne prosessen.

Viktig symbolverdi. For å være en god pris bør imidlertid en fredspristildeling også ha en dypere symbolsk betydning og en viss aktualitet. Årets pris er et viktig tegn på at vi, i betydningen verden forøvrig, ikke har glemt eller mistet troen på de kreftene i arabiske sivilsamfunn som arbeider for en bedre fremtid i land langs Middelhavets sørlige og østlige bredder. Her ligger prisens kanskje viktigste symbolverdi.

Slik er prisen også et lite bidrag inn i en av de store utfordringene Norge og Europa står overfor i årene fremover – å hjelpe og støtte arabiske land slik at de klarer å etablere legitime regimer som etterhvert evner å forvalte dagens og fremtidens utfordringer i våre naboland mot sør.

Publisert i Aftenposten 10. oktober 2015.