Underkommunisert krise. – Tramadol er Afrikas opioidkrise. Den er minst like alvorlig, og kan uten tvil sammenlignes med fentanyl-epidemien i Nord-Amerika. Afrikas krise er på den internasjonale agendaen, men får for lite oppmerksomhet fordi problemet nettopp befinner seg i Afrika, sier Thomas Pietschmann, narkotikaforsker ved FNs narkotikabekjempelsesorgan UNODC og en av hovedforfatterne bak «The World Drug Report».

Samtidig som store deler av Afrika flyter over av illegal tramadol, har sykehusene stor mangel på mer virkningsfulle opioider som morfin og heroin til smertelindring. I Afrika råder store misforståelser innen helsevesenet om forskrivning av lovlig narkotika, noe som ifølge FN gjør at Verdens helseorganisasjon ikke våger å innføre en global narkotikaklassifisering av tramadol.

FN har tidligere advart om at handelen og misbruket destabiliserer mange samfunn i Afrika. Man har pekt på narkotikaens finansiering av terrorgrupper som IS og Boko Haram. Og senest i juli møtte FN både representanter for afrikanske stater, India (der mesteparten av tramadolen for det illegale markedet produseres), Interpol med flere i Lagos i Nigeria for å diskutere situasjonen. I september kommer UNODC med en separat rapport om tramadol.

– Vi har sett tegn til en nedgang i smuglingen til Afrika etter at India innførte regelendringer i august i fjor. Det har gjort at prisen på gaten har gått opp. Det og mindre leveranser kan kanskje påvirke bruken, men om det får den effekten, ser vi først i kommende undersøkelser, sier Pietschmann.

Verst i Afrika. Ikke noe syntetisk opioid beslaglegges i så store mengder av tollvesen og politi rundt om i verden som tramadol, et legemiddel som i lovlig form brukes til smertelindring. Og nesten 90 prosent av beslagene på det illegale markedet gjøres i Afrika. En interessant sammenligning er et annet smertestillende middel, oxykodon, som utløste fentanylepidemien i Nord-Amerika, og som for øyeblikket er svært aktuelt i enorme søksmål mot legemiddelselskaper i USA. Selskapene anklages for ved å betale leger for å skrive ut dette legemiddelet, å ha skapt den amerikanske opioid-epidemien som har ført til nesten en halv million dødsfall. FNs tall viser nemlig at det i 2017 ble beslaglagt 250–300 ganger flere tramadoltabletter rundt om i verden sammenlignet med oxykodon. Og nesten 90 prosent av disse beslagene gjøres altså i Afrika.

Nigeria er verst rammet av tramadol, som også herjer i øvrige deler av Vest-Afrika, Nord-Afrika, Midtøsten og Sahel-regionen, et belte av land som strekker seg fra Senegal i vest til Sudan i øst. I Egypt viser FNs studier at tramadol er ungdommenes rusmiddel, mens voksne over 30 år foretrekker heroin. I Kamerun finnes det et utbredt misbruk, og i Ghana har en stor del av menneskene som har vært innblandet i trafikkulykker, hatt tramadol i blodet.

Der finnes stoffet ofte blant gjengmedlemmer, lastebil- og taxisjåfører, studenter og kvinner som arbeider lange dager på markedene. Stoffet blandes med alkohol, energidrikker og marihuana. Som et resultat øker antall ulykker, vold, ran og voldtekter.

Avhengighetsskapende i store doser over tid. Tramadol som er produsert for det svarte markedet, er opptil ti ganger sterkere enn helsevesenets normale dose på 50 mg pr. tablett. Ifølge UNODCs laboratorie- og vitenskapelige seksjon er det ingen stor risiko for å bli avhengig av den vanlige medisinske dosen om man tar den en uke eller to.

Men når leger sier stopp og pasienter går videre til det svarte markedets mye sterkere piller, øker risikoen markant for å bli avhengig.

Stoffet har fått en rask spredning fordi det er billig, svært lett tilgjengelig og fordi det gir flere effekter. Det kan være både beroligende, antidepressivt og smertestillende, samtidig som det gjør at man kan jobbe lengre og ha sex lengre.

– Det er som om man skulle ta både heroin og kokain samtidig, sier Pietschmann.

Mangel på lovlig smertestillende. Han forteller at sykehusene i Afrika har store mangler på virkningsfulle opioider som kan brukes ved store smerter. Derfor står man, spesielt i Vest-Afrika, foran en delikat utfordring: Å øke tilgangen ved sykehusene uten at legemidler siver ut i illegale nettverk.

Landene importerer ganske enkelt ikke nok av for eksempel lovlig heroin og morfin. For å kunne gjøre det må landene få orden på sin dokumentasjon og statistikk. Dette for at den internasjonale narkotikakontrollmyndigheten INCB skal kunne godkjenne eksport av narkotikaklassifiserte legemidler til de afrikanske landene.

Tramadol er ikke internasjonalt klassifisert som narkotika. Alle land har sin egen klassifisering, men i Afrika har bare enkelte land gjort dette, noe som skaper rom for organisert illegalt salg og misbruk.

Verdens helseorganisasjon, WHO, som hadde spørsmålet oppe i 2018, våger helt enkelt ikke å narkotikaklassifisere tramadol globalt. Årsaken er, ifølge Thomas Pietschmann ved UNODC, at det råder en utbredt misforståelse blant leger, sykehus og apotek i Afrika.

– I Afrika er det store misforståelser blant leger om at de ikke kan skrive ut narkotikaklassifiserte legemidler. Det er store huller i kunnskapen for å skille mellom lovlig og ulovlig narkotika, sier han.

– Siden det er store mangler på virkningsfulle opioider, er WHO derfor redde for at sykehuspasienter ikke engang vil få tramadol om de narkotikaklassifiserer stoffet internasjonalt. Han sier at det i Afrika først og fremst kreves omfattende opplæring av regjeringer, helseministre, leger, farmasøyter og sykehusledelser.

– Men for å komme fremover med dette må man samtidig få bukt med korrupsjonen, noe som er enda mer komplisert enn selve narkotikaproblemet. Man må forsikre seg om at leger og sykehus ikke selger legemidler ved siden av som en ekstrainntekt, spesielt om de får mer opioider å håndtere, sier Pietschmann.

Men smuglingen da, innførselen av all tramadol til Afrika, hvordan kommer man den til livs?

– Om vi får en narkotikaklassifisering, kommer flere forhandlere til å bli straffet og etterspørselen etter stoffet kommer til å gå ned i tråd med opplæringen og tilgangen til effektive opioider innen helsevesenet, mener han.