• Lovens voktere Borgervernet, det såkalte koglweogo, har fått en viktig rolle når det gjelder å skape sikkerhet og begrense kriminaliteten i Burkina Faso. De tar seg frem på motorsykler, men deres patruljering begrenses av at det er vanskelig å skaffe penger til bensin. Det er en frivillig og ubetalt virksomhet, men det hender at noen som for eksempel får tilbake en stjålet motorsykkel, «blir glad og donerer en slant». Alle foto: MALIN PALM

  • Fotlenke Mange koglweogo benytter brutale metoder ved både straff og avhør. Fanger piskes eller bindes opp i skadelige stillinger. En del lovbrudd avgjøres på stedet med byens overhode og hans to assistenter som dommere. Mer alvorlige saker overlates til politiet.

  • Varetekt i det fri Mistenkte forbrytere kan sitte fengslet i flere dager ved trærne i Poessin før de dømmes av byens overhode eller overlates til politiet. Alle foto: MALIN PALM

  • Sykler mot narko Tyveri av motorsykler er et av de vanligste lovbruddene, og de tas ofte over til Ghana der de blir byttet inn mot cannabis, som dette beslaglagte partiet med cannabis som trolig er kommet inn fra nabolandet i sør.

  • Motorsykkelbeslag Koglweogo-medlem Mady Ilboudo holder vakt foran en samling av beslaglagte motorsykler. Tyveri av motorsykler er et av de vanligste lovbruddene, og de tas ofte over til Ghana der de blir byttet inn mot cannabis.

  • Ny maktfaktor Når borgervernet, det såkalte koglweogo begrenser kriminaliteten i Burkina Faso, gjør det bevegelsen til en maktfaktor i landet. Mange koglweogo-grupper har dermed også spilt en rolle i den væpnede konflikten som det siste året har tvunget en halv million mennesker på flukt. Alle foto: MALIN PALM

  • Dårlig utrustet I kamper mot jihadister har koglweogo-grupper ofte vist seg å være utrustet med for gammelmodige våpen. Gruppen i Poessin får ifølge lokal lovgivning ikke bære skytevåpen, men selv hevder de at geværene de bærer kun har en symbolsk verdi.

  • Aktiv rekruttering Ama Dicko (under, i gul dress) er en av de uheldige som blir stoppet. Ettersom han mangler papirer som kan bevise at han er rettmessig eier av motorsykkelen, tvinges han til å bli med koglweogo-gruppen. Han sier at han likevel setter pris på den jobben gruppen gjør.

Koglweogo – Borgervern med brutal rettferdighet.

Koglweogo – Borgervern med brutal rettferdighet.

Afrikas nye konfliktområde: En halv million mennesker er drevet på flukt, og over 2000 er drept i løpet av 2019. Ettersom Burkina Faso trekkes stadig dypere inn i en konflikt med jihadistgrupper, spiller den mektige borgervernsgruppen koglweogo en stadig større rolle. Men er de folkets forsvarere eller militsgrupper med drap og tortur på agendaen?

Fra utgave: 3 / mars 2020

Poessin, Burkina Faso. Fem menn sitter fastlenket til to trær med grønne kroner som reiser seg mot skyene og gir skygge på den åpne plassen. Det klirrer i lenkene hver gang noen av dem reiser seg eller skifter stilling på den harde bakken. En mann reiser seg opp, tar et skritt så langt kjettingen rekker og urinerer i en beholder bare en halvmeter fra sine medfanger.

Slik kan de som mistenkes for forbrytelser i Poessin, en by som ligger like utenfor hovedstaden Ouagadougou, sitte fengslet i opptil en uke. Men de som har surret lenken rundt treet og låst den fast rundt fangenes føtter, er ikke fra politiet.

Fakta

Burkina Faso.

Hovedstad: Ouagadougou

Selvstendighet fra Frankrike i 1960.

Befolkning: 20 millioner.

Religion: 60 prosent muslimer, ca. 20 prosent katolikker, og mindre andeler protestanter og tradisjonelle religioner.

Folkegrupper: 50 prosent mossi, 10 prosent fulani og et titall andre etnisiteter.

BNP pr. pers. (kjøpekrafts-justert, 2017):
17 300 kroner (Norge 656 500 kroner).

Andel av befolkningen under fattigdomsgrensen: 40 prosent.

Kilder: Verdensbanken, Encyclopedia Britannica, CIA World Factbook

 

Fra fred til krise i Burkina Faso.

/ Siden 2015 har de fleste av jihadistgruppene med forbindelser til Den islamske staten i Stor-Sahara (ISGS) og Al-Qaida i Islamske Maghreb (AQIM) tatt seg over grensen fra nabolandene. I Burkina Faso bygget Ansarul Islam seg opp med ledere som utnyttet fattigdom og langvarig urett-ferdighet for å verve medlemmer fra minoritetsgruppen fulani.

/ Jihadister holder nå til rundt ti mil fra hovedstaden Ouagadougou og utførte i 2019 455 angrep nord, øst og sørvest i landet.

/ Volden har ført til en spiral av etniske hevnangrep: fulanibaserte jihadistgrupper angriper mossi og andre grupper som siden tar hevn gjennom blant annet koglweogo. Mange ofre er sivile. Også militæret mistenkes for hundrevis av drap på fulani, hvorav mange trolig er sivile.

/ Selv kristne samfunn er blitt angrepet av jihadistene. Av 24 angrep som Human Rights Watch (HRW) har kunnet bekrefte, har fire vært rettet mot kristne og 20 mot muslimske samfunn. Ifølge HRWs direktør i Vest-Afrika, Corinne Dufka, er ikke religion den fremste grunnen til at en bestemt gruppe angripes.

Kilder: ACLED, Héni Nsaibia, Human Rights Watch, Int. Crisis Group

 

Konflikten i tall.

(for 2019. forbehold om mørketall)

/ 560 000 mennesker på flukt.

/ 2189 døde.

/ 2000 ødelagte skoler.

/ 455 angrep utført av jihadister.

/ 549 drept av jihadister.

/ 294 drept i angrep initiert av koglweogo.

/ 59 militssoldater drept – de fleste koglweogo.

/ 452 sivile drept av militæret og sikkerhetsstyrker.

Kilder: Néni Nsaibia, ACLED, Unicef

 

«Villmarkens forsvarere».

/ Selvforsvarsmilitser har historisk spilt en viktig rolle i Burkina Faso. Koglweogo fikk en stor rolle da den mangeårige diktatoren Blaise Compaoré falt i 2014 og med ham deler av det eksisterende sikkerhetsapparatet.

/ Koglweogo betyr «villmarkens forsvarere» på språket moré, og består først og fremst av majoritetsgruppen mossi. Et slags nettverk av borger-vernsgrupper som sørger for sikkerhet og delvis avstraffelser der politi og stat ikke er til stede. Utfører en på mange områder nødvendig sam-funnstjeneste. Kritiseres imidlertid for brutale straffe- og forhørsmetoder, og for å være en udemokratisk rettsinstans.

Kilder: ACLED, Héni Nsaibia, Sten Hagberg: «Performing traditions while doing politics»

 

Mennene og kvinnene i brune og beige uniformer, bevæpnet med macheter, jernrør, treklubber og hjemmelagde geværer – utgjør byens koglweogo-gruppe. De er en lokal gren av det landsomspennende nettverket av borgervernsgrupper som har påtatt seg å løse konflikter, fange tyver og utmåle passende straff.

– Det er mye vold. Enkelte tider på døgnet kan man ikke gå ut, og politiet har ikke alltid muligheten til å patruljere, sier Zerbo Mustafa, som tidligere var i politiet, men som nå er sekretær i byens koglweogo.

Etniske motsetninger. Ifølge en meningsmåling er et stort flertall av burkinerne positive til koglweogos maktutøvelse. Det er kanskje ikke så rart i et land der en fattig og korrupt stat stadig mislykkes når det gjelder å garantere innbyggernes sikkerhet.

Men siden militante jihadistgrupper med kobling til Al-Qaida og Den islamske staten har gjort sitt inntog i landets nordlige og østlige deler, er rollen deres endret. Koglweogo-grupper er blitt en del av den komplekse konflikten.

En del steder har borgervernet tatt opp kampen mot jihadistene, og andre steder er de drevet bort av motstanderne som er tyngre bevæpnet.

Det har utviklet seg til en etnisk konflikt: Jihadistene verver medlemmer fra minoritetsgruppen fulani, mens koglweogo ofte består av mennesker fra majoritetsgruppen mossi. Når mossi-byer angripes av jihadister, tar koglweogo-grupper hevn på fulanier – iblant i form av rene massakrer.

I løpet av tre dager i januar ble opptil 200 fulani-menn og -gutter drept i området rundt Yirgou i nordøst. De mistenkte er medlemmer fra områdets koglweogo. At få av de skyldige er tatt, skyldes trolig at ledelsen i koglweogo har god kontakt med landets elite, som til og med er avhengige av bevegelsens innsats for å bedre sikkerheten. 

Symbolske våpen. Det er sen kveld når vi vender tilbake til Poessin-gruppens base – et 50 kvadratmeter stort område gjerdet inne med et gult tau. Det er bekmørkt med unntak av gløden fra et halvveis utbrent bål med en tykk trestokk i og det flakkende lyset fra enkelte lommelykter. I denne delen av landet har fremdeles ikke jihadistgruppene fått fotfeste. Når Poessins koglweogo skal ut på nattpatrulje, kan de fremdeles konsentrere seg om å fange tyver og overholde ro og orden.

En av de første som ankommer, er Sakande Ablace, en mann med en jordbrukers grove hender og vennlige, sørgmodige øyne. Han forteller om en kveld for et halvt år siden. Hans kone var hjemme alene da tyvene brøt seg inn. Foruten kontanter stjal de solcellepanelet, TV-en og gassbeholderen – livsviktige eiendeler som det hadde vært vanskelig å skaffe seg. Men forbryterne måtte ta det et skritt lenger. Sakande Ablace fester blikket på den glødende trestokken når han forteller om voldtekten.

– De hadde allerede tatt alt vi eide. Hvorfor var de nødt til å ta det også? Det var da jeg bestemte meg for å bli en koglweogo, sier han.

Det er en frivillig, og ifølge Sakande Ablace, ubetalt jobb. Risikoen er desto større. Han forteller om slektninger av forbryterne som prøver å frigjøre de pågrepne, og om kriminelle som har bedre skytevåpen enn koglweogo-gruppen.

Sekretæren Zerbo Mustafa påstår dessuten at de ikke bruker skytevåpen i det hele tatt, og at geværene vi ser rundt oss ikke fungerer.

– Vi har ikke lov til å ha skytevåpen, så geværene er mest av symbolsk betydning, sier han.

Uansett hvilke midler som egentlig benyttes av Poessins koglweogo, så er medlemmene enige i at deres arbeid har hatt en effekt. Etter å ha lidd under epidemiske nivåer av innbrudd, motorsykkeltyverier og voldsomme ran våger byens innbyggere nå å bevege seg utendørs igjen.

– I løpet av de 22 månedene gruppen har eksistert, er mye forandret. Vi noterer alle voldsepisoder, og de er blitt langt færre, sier Zerbo Mustafa.

Problematiske metoder. Koglweogos popularitet bygger på at de ofte lykkes med å begrense kriminaliteten. Men metodene er problematiske. En mistenkt kriminell er helt overlatt til det lokale borgervernets syn på rettferdighet.

Et par dager før besøket i Poessin får vi se en Whatsapp-tråd der koglweogo-medlemmer rundt omkring i Burkina Faso deler videoklipp av sin siste fangst: En mann er hengt opp i et tre med armene bundet fast, en annen har fått ryggen pisket i stykker, en tredje er bundet fast med hender og føtter i en trebjelke som er hengt over to bukker, og innimellom løfter militsmennene i filmklippet opp bjelken og bærer omkring på mannen der han henger i sin sammentrykte og lutryggede stilling.

Zerbo Mustafa bedyrer at gruppen i Poessin har sluttet med slike ting. Her er det ingen som piskes. Ingen henges opp i trær. Men noen «triks» har de så klart enda, sier han og viser frem en liten beinbit, formodentlig fra et mindre dyr.

– Denne her stikker man inn mellom fingrene på tyven, og så trykker man sammen hånden hans. Det gjør veldig vondt, og da innrømmer de alt.

– Politiet har sagt at vi ikke får piske eller torturere, så nå gjør vi det slik i stedet, sier han fornøyd.

Vakthold langs veien. Klokken er ett om natten når hele patruljen er samlet. Drønnet fra et titall motorsykler bryter nattens stillhet. Vi farer fremover på smale stier, langs høye murer, forbi åkerlapper der hirseplanter vaier over hodet vårt.

Etter 15 minutter bremser motorsyklene et sted hvor veien, som ser ut som en bred sti, deler seg. Vi blir igjen med den gruppen som setter opp en post i krysset.

Zagre Inoussa tar kommandoen. Han holder en hysjende finger foran munnen før han og to kolleger smyger seg bort for å gjemme seg i mørket.

Luften er stille og tykk som en varm sommerkveld, når stillheten brytes av lyden fra en motorsykkel som skramler frem langs veien. Zagre Inoussa legger seg på hjul etter motorsyklisten som gir full gass når han får øye på sin forfølger. «Koglweogo, koglweogo!» roper Zagre Inoussa før han med sin kollegas hjelp får stanset motorsyklisten.

– Han sa at han ble redd fordi han ikke forsto at vi var koglweogo. Ellers hadde han stoppet med en gang, sier Zagre Inoussa pesende når han kommer tilbake.

Like bak ham går kollegene sammen med motorsyklisten, Ama Dicko, en mann i en gulspraglete dress og med et oppgitt ansiktsuttrykk. De fant ikke noe tyvgods på ham, men han mangler papirer på at den gamle motorsykkelen er hans. Nå får han ikke ta den med seg videre.

 

Aktiv rekruttering Ama Dicko (under, i gul dress) er en av de uheldige som blir stoppet. Ettersom han mangler papirer som kan bevise at han er rettmessig eier av motorsykkelen, tvinges han til å bli med koglweogo-gruppen. Han sier at han likevel setter pris på den jobben gruppen gjør. Alle foto: MALIN PALM

 

Bevæpner borgervernet. Det vi har vært vitne til på stien ved Poessin, er trolig i nærheten av koglweogos opprinnelige hensikt. Men deres kolleger i nord går en helt annen fremtid i møte. Det mener Héni Nsaibia, en svensk analytiker blant annet for den internasjonale konfliktdatabasen ACLED. Siden hæren ikke har lykkes i å stanse jihadistene, vil regjeringen nå dele ut våpen til borgervernsgruppene.

– Hittil har koglweogo ikke hatt samme våpen som jihadistgruppene og derfor ikke kunnet konfrontere dem ordentlig. Men det vi nylig har sett, er regjeringens nye lov som gjør at de kan rekruttere frivillige. De har allerede bevæpnet noen koglweogo-grupper.

Héni Nsaibia tror at det å rekruttere frivillige kan fungere, men at det kommer til å gå galt om de fortsetter å angripe minoriteter. Akkurat nå, mener han, er jihadistene på vei til å lykkes med sine ambisjoner om å så splid i landet.

– Vi har sett at det skjer massakrer som skaper splittelser mellom grupper. Både militæret og koglweogo har gått hardt frem mot fulani (en folkegruppe som utgjør 10 prosent av befolkningen, red.anm.), noe som har fått opp farten på rekrutteringen til jihadistgruppene. Mange fulanier kjenner at de ikke har noe annet valg, sier Héni Nsaibia.

På stien i Poessin har resten av koglweogo-gruppen kommet tilbake. Motorsyklisten Ama Dicko har ti lommelykter rettet mot seg og holder den ene hånden foran seg for å skjerme seg mot det blendende lyset. Han kommer til å tilbringe natten hos borgervernet. I morgen må han forsøke å bevise at motorsykkelen er hans.

– Jeg ville mye heller vært hjemme nå. Men jeg skal ikke klage, det er bra at koglweogo gjør jobben sin, sier han.