• Supportersjeik Manchester City-supporterne har opplevd en revolusjon, og deres identitet og følelser er blitt kraftig utfordret. Denne supporteren viser sin entusiasme for Abu Dhabi-prosjektet med det tradisjonelle arabiske hodeplagget kefije. Foto: AP/NTB SCANPIX

  • Blåhvit hær Manchester City-fansen feirer i år sitt tredje seriemesterskap siden Abu Dhabi-maskineriet tok over eierskapet av en middels god fotballklubb. Under 128 år med britiske eiere vant City til sammenligning kun to ligatitler. Foto: AP/NTB SCANPIX

  • Manager Pep Guardiola på sin faste plass på hjemmebanen Etihad Stadium. Foto: AP/NTB SCANPIX

  • Etterlengtet trofé Manchester Citys belgiske kaptein Vincent Kompany (32) er eneste mann i City-troppen som har vært i klubben under hele sjeik Mansours periode. Forsvarsklippen ble kjøpt en drøy uke før overtagelsen. Her løfter han trofeet etter Citys seier i ligamesterskapet i 2012. Siden 2000 hadde erkerivalen Manchester United vunnet trofeet syv ganger. Foto: AP/NTB SCANPIX

  • Stjernespekket Den argentinske stjernespissen Sergio Agüero ble kjøpt for rundt 400 millioner kroner i 2011 og har vært svært sentral bak alle tre ligamesterskap vunnet i Abu Dhabi-perioden. Her jubler han med Leroy Sané – kjøpt for rundt 500 millioner kroner i 2016.

  • Kritisert sjef Manchester Citys eier, sjeik Mansour (under t.h.), på sin hittil første og eneste Premier League-kamp i august 2010. Klubbens styreformann Khaldoon Al Mubarak (t.v.) er i dag mannen som fronter eierskapet. Klubben ble kjøpt for ti år siden for 210 millioner pund. Regimet blir sterkt kritisert for alvorlige brudd på menneskerettighetene. Emiratene deltar også aktivt i krigen i Jemen, sammen med blant andre Saudi-Arabia. Foto: AP/NTB SCANPIX

     

  • Thai-salg 2008 Abu Dhabi-gruppens Suleiman Al-Fahim (t.h.) var sjeik Mansours første talsmann etter kjøpet av City fra Thailands tidligere statsminister Thaksin Shinawatra. Al-Fahim fikk etter kort tid sparken på grunn av svært eksentriske pressekonferanser med britiske medier. I februar 2018 ble han dømt til fem års fengsel etter å ha stjålet 50 millioner kroner fra sin kone. T.v. står Shinawatras mangeårige stabssjef Pairoj Piempongsant, som meglet frem salget. City var i 2008 på konkursens rand, mens svindel- og korrupsjonstiltalte Shinawatra hadde fått sine midler frosset. Foto: NTB SCANPIX

  • Pep-talk Manchester City dro noen dager til Abu Dhabi under et ligaopphold i mars. Mens spillerne var på stranden, dro manager Pep Guardiola i møte med sin sjef eieren sjeik Mansour (i midten) og Citys styreformann Khaldoon Al Mubarak. Sjeik Mansour sendte 16. april et personlig gratulasjonstelegram til Guardiola etter at årets ligatittel var et faktum. Skjermdump: MANCITY.COM

Fotballklubben som ble et verktøy i en geopolitisk PR-operasjon.

Fotballklubben som ble et verktøy i en geopolitisk PR-operasjon.

Fra utgave: 5 / mai 2018

Abu Dhabi-versjonen av Manchester City feirer 10 år, og klubben cruiset gjennom avslutningen i Premier League som suverene seriemestere. Bak den kontroversielle veien til suksess står en styrtrik sjeik i De forente arabiske emirater.

Endret maktbalanse. Ti år etter oppkjøpet er Manchester City denne sesongen på den ene siden blitt hyllet som et av de beste lagene England noensinne har sett. Kritikere hevder imidlertid at ligaen er blitt kjedeligere når et suverent lag i praksis avgjør ligaen før jul, scorer tre mål i snitt pr. kamp og knapt nok taper.

Dagens 23 City-spillere er ifølge nettstedet Transfermarkt.com verdt over 8,2 milliarder kroner. Det er 1 milliard kroner mer enn nummer 2, Manchester United. Sjeik Mansour bin Zayed Al Nayhan (47) i Abu Dhabi, broren til presidenten i De forente arabiske emirater, har endret maktbalansen i engelsk fotball med sin oljeformue.

Fakta

Vil bli størst i verden.

// Manchester City bygger et globalt nettverk som kan revolusjonere fotballen, med mål om å bli klodens største fotballklubb – og merkevare.

// Det skal de gjøre med franchiseklubber over hele verden. Konkret innebærer den verdens­omspennende planen at City gjennom holdingselskapet City Football Group har kjøpt opp klubber i Spania, USA, Australia, Uruguay og Japan.

// I tillegg driver de fotballakademier i Kina, Midtøsten og Nord-Afrika. Det er foreløpig ingen global liga, derfor danner selskapet et nettverk av klubber i nye eller store vekstmarkeder, og er kommet lengst i det som kan bli en trend mange flere vil kaste seg på.

Kilde: Aftenposten

 

«Jeg tror ikke det finnes noen mer umoralske eiere i fotballen. Det må vi aldri glemme uansett hvor mye klubbene deres vinner.»

James Montague, forfatter av «The Billionaires Club – The unstoppable rise of football’s superrich owners», til Aftenposten.

  

Årets ligatrofé kom som bestilt rett i forkant av sjeikens tiårsjubileum som eier. Før han overtok hadde den tradisjonsrike klubben kun to ligatitler under 128 år med britisk lederskap. Så sent som i 1995 solgte erkerival Manchester United sarkastiske t-skjorter med teksten: «1976 was a strange year for English football – City won a trophy».

Med sjeik Mansour som sjef, er det nå blitt hentet inn tre Premier League-pokaler og fem cuptrofeer til troféskapet på Etihad Stadium. Abu Dhabis flyselskap betaler nærmere 4 milliarder kroner over ti år for navnerettighetene til stadionet som ligger i det som tidlig på 2000-tallet var blant Storbritannias fattigste områder.

Det unevnelige. De siste ti årene har satt klubbens identitet og supporternes tilhørighet på prøve.

 – Stadionet med det håpløse navnet. Jeg har aldri sagt det navnet. Kommer aldri til å skrive det. Det har jeg aldri gjort, sa en av Norges mest ihuga Manchester City-supportere, VG-journalist Knut Espen Svegaarden, i et lengre intervju med fotballpodkasten Pyro & Pivo i fjor.

Svegaarden har vært supporter siden 1969 og omtaler seg som «mannen utenfor England som vet mest om klubben». Mens han på 1990-tallet fikk høre at det var «litt søtt» å holde med noen andre enn de klassiske lagene, er dette snudd på hodet nå.

– Når jeg nå sier at jeg holder med City, må jeg nesten legge til at jeg har holdt med klubben siden jeg var seks år. Det har irritert meg, har Svegaarden sagt om kritikken han ofte møter.

Mens engelsk fotball en gang i tiden primært handlet om tradisjonsrike verdier som å titte på tabellen og telle titler, er i dag økonomiske resultater og strategiske politiske beslutninger i Midtøsten eller Russland blitt en del av de fotballinteressertes hverdag.

Milliardbutikk. Klokken 10.59 1. september 2008 ble det publisert en melding i Arabian Business Magazine som sa at Manchester City hadde fått nye eiere. Meldingen om overtagelsen av klubben som endte på niende plass våren 2008, lekkes fra en suite på et syvstjerners hotell i Abu Dhabi.

I en pressemelding i sjeik Mansours navn ble det skrevet om intensjonen om «å bygge et lag som er kapabelt til å være i topp 4 i Premier League og vinne europeiske titler».

Fra og med denne dagen begynte en systematisk, gjennomgripende, langsiktig innsprøyting av friske midler i en klubb som var på konkursens rand.

Gjennom de siste ti årene er det blitt brukt rundt 15 milliarder norske kroner på nye Manchester City-spillere. «De hentet inn en spiller som koster mer enn vårt stadion», sa daværende Swansea-manager Brendan Rodgers om signeringen av den argentinske målscoreren Sergio Agüero i 2011 for 400 millioner kroner. Siden den gang har City hentet inn ti spillere som er dyrere enn Agüero. Høyeste pris de har betalt, er for Kevin De Bruyne i 2015. Belgieren kostet rundt 700 millioner kroner. Summene er imidlertid ikke voldsomme i Abu Dhabi-sammenheng.

Abu Dhabi er én av syv stater som utgjør De forente arabiske emirater. Det bor rundt 3 millioner innbyggere i hovedstaden, men bare drøyt 500 000 har lokalt statsborgerskap. I 1971 så Abu Dhabi National Oil Company (ADNOC) dagens lys. Selskapet ble opprettet etter at britenes statsminister Howard Wilson i januar 1968 annonserte at Storbritannia ikke lenger hadde råd til å ha en tilstedeværelse i De forente arabiske emirater.

I dag hevder selskapet selv at de leverer 3,5 millioner fat olje hver dag. Dermed er de inne på Forbes' liste over verdens ti mest produserende oljeselskaper. Med dagens oljepris på rundt 70 dollar pr. fat utgjør det daglige oljeinntekter til den lille staten på 245 millioner dollar – rundt 2 milliarder kroner. Hver dag.

Med oljeinntektene som bare en del av en stor forretningsportefølje, er investeringen i Manchester City ingen enorm utfordring for sjeik Mansour og hans hoff.

Det som derimot er enormt, er medieinteressen. Mens kongefamiliens milliardavtaler innen olje og gass stort sett kun når mediene som dekker børser og finansbransjen, er investeringene i en fotballklubb blitt et globalt mediefenomen. Manchester Citys styreformann Khaldoon Al Mubarak har selv innrømmet at de ikke var i nærheten av å se for seg medietrykket.

Global PR-operasjon. Den britiske gravejournalisten og City-supporteren David Conn fikk unik tilgang til sjeikens sentrale folk i Manchester City under arbeidet med boken «Richer Than God».

Hans store spørsmål var hvorfor i all verden en ung sjeik i Abu Dhabi ville kjøpe en middels god engelsk fotballklubb fra et heller trist område av Storbritannia som han bare hadde sett på tv. Han ville forstå hva Abu Dhabi-regimet gjorde med klubben han holdt med, og hvorfor.

Conn, som til daglig jobber for The Guardian, avdekket at kjøp av en fotballklubb beskrives i et policydokument fra Abu Dhabi datert 2007/2008. Strategidokumentet tar for seg Abu Dhabi i et 50-årsperspektiv. Dokumentet tar opp hva Abu Dhabi skal leve av når oljereservene tar slutt, og omtaler et nasjonalt prosjekt for en generasjon der det handler om innbyggernes levekår. Konklusjonen er at Abu Dhabi skal bli et sted som verden skal beundre og besøke.

To av forfatterne av dokumentet var Khaldoon Al Mubarak og Simon Pearce. Førstnevnte er i dag styreformann i Manchester City. Pearce sitter i klubbens styre. Men for begge herrer er fotballklubben bare en liten del av deres hverdag. Regjeringsorganet som betaler lønningene deres, har som jobb å markedsføre Abu Dhabi.

Ifølge David Conn er det en delikat balansegang rundt markedsføringen. På den ene siden brukes flere milliarder kroner for å styrke Abu Dha-bis omdømme. Regimet blir regelmessig kritisert av menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International og Human Rights Watch. Regimet ønsker samtidig å fremstille seg som ærefullt og at det ikke sløses med penger, og at Abu Dhabi er en hardtarbeidende, pålitelig og fremtids-skuende aktør som skal bygge broer og øke forståelse mellom folk i Vesten og araberverdenen.

Rivaliseringskappløp i Gulfen. Al Nayhan-familien i Abu Dhabi er fettere av den styrende Al Maktoum-klanen hos naboen Dubai. Selv om de utad som regel omtaler hverandre med respekt, er det en dårlig bevart hemmelighet at de to emiratene har en heftig maktkamp og sterk rivalisering i kulissene. Rivaliseringen handler om makt, forretninger, turisme og globalt omdømme.

Dubai har gjennom aggressiv sponsorstrategi med store klubber som Arsenal, Real Madrid, AC Milan, Paris Saint Germain, Benfica, Olympiakos og Hamburg, samt kjøpet av navnerettigheter til Arsenals stadion og den tradisjonsrike FA-cupen, gjort sitt flyselskap Emirates, internasjonalt kjent. Overhodet i Dubai, sjeik Mohammed bin Rashid al Maktoum forsøkte både i 2006 og 2008 å kjøpe Liverpool, uten suksess.

Også lille Qatar har i de siste ti årene investert i internasjonal oppmerksomhet gjennom milliardinvesteringer i fotball. I 2008 begynte miniputtstaten å jobbe internasjonalt med å skaffe seg fotball-VM til 2022. De kjøpte seg blant annet plass på trøyene til FC Barcelona, tok over Paris Saint-Germain og har brukt gigantiske summer til bygging av fotballanlegg i nærmere 100 land.

Klare mål. Manchester City har gjennom de siste ti årene frontet Abu Dhabis interesser i denne interne Gulf-striden.

– Vi har våre mål med dette eierskapet, og jeg kommer til å gjøre hva som kreves for å nå dem, har Khaldoon Al Mubarak sagt.

– Vi er et lite land, og alt vi gjør blir en refleksjon av hvor vi kommer fra. Jeg håper vårt engasjement i Manchester City viser oss frem i et godt lys, sier klubbens styreformann.

Fotball er ikke lenger hva det en gang var.

 

Kilder: «Richer Than God» (David Conn), «Abu Dhabi: Oil and Beyond» (Christopher Davidson), Policy Agenda 2007–2008 (The Executive Council of Abu Dhabi), The National, Forbes Magazine, Financial Times, The Guardian, Manchester Evening News, The Independent, Pyro & Pivo podkast nummer 43.