• Kinesere vil inn Rike kinesere på vindus-shopping i luksusforretningen Louis Vuitton i Milano, Italia. Mange kinesere kjøper seg «gullvisum» til EU-land i form av oppholdstillatelser som gis for eiendomskjøp eller investeringer. Foto: HENRIK PRYSER LIBELL

  • Gyllen mulighet Rundt 15.000 ikke-EU-borgere har kjøpt seg oppholdstillatelser ved å investere i Latvia, og 18.000 i Litauen. Av disse er rundt 10.000 i begge landene fra Russland. Bildet viser utsikten i solnedgang fra et eksklusivt hotell i den litauiske hovedstaden Vilnius. Foto: HENRIK PRYSER LIBELL

  • Åpne grenser for de rikeste Jarloslaw Zukowicz var sjef for den polske grensevakten i 2003 før Polen ble et EU-land. Mange fra øst prøvde den gang å kjøpe seg over grensen fra Ukraina gjennom å bli fysisk smuglet. Nå går Europas nye yttergrense her, men i dag kan du kjøpe deg over grensen på annet vis – gjennom eiendom og aksjer. Foto: HENRIK PRYSER LIBELL

  • Større pågang fra Ukraina Den nye uroen og krigen i Ukraina fører til at flere ukrainere og russere vil til Vesten. Eiendomsinvestering kan være en inngangsport. Bildet viser den østukrainske byen Donetsk i fredeligere tider. Foto: HENRIK PRYSER LIBELL

Kjøper seg gullkort til EU.

Kjøper seg gullkort til EU.

Fra utgave: 2 / februar 2015

«Festung Europa» er ikke helt vanntett. Mangler du EU-pass, men er rik nok, kan du kjøpe deg oppholdstillatelse i mange EU-land. Men du skal som regel ha noen millioner kroner.

Gullkort. På middelhavsøya Malta kan du foruten en sydenferie også kjøpe deg et maltesisk pass og statsborgerskap. Prisen er 650.000 euro. Siden Malta er et EU-land, blir passet ditt også et EU-pass – uansett hvilket land du kom fra.

EU-kommisjonen er lite begeistret for pass-salgene til Malta, og for et år siden innførte Malta, etter press, et minstekrav om at man måtte oppholde seg på øya minst i ett år for å få passet. Men ordningen fortsetter – og i mange av EUs 27 land kan du i dag skaffe deg oppholdstillatelse for penger, gjennom ulike typer investeringer.

En av de mest omfattende «bakdører» til Schengen-sonen er den som står på gløtt i det lille EU-landet Latvia.

En av de mest omfattende «bakdører» til Schengen-sonen er den som står på gløtt i det lille EU-landet Latvia. 

Ved å investere minst 280.000 euro i en kredittinstitusjon for minst fem år (uten mulighet til å trekke pengene ut igjen før fem år er gått) pluss avgifter, kan du få en femårig oppholdstillatelse. Det gjelder også hvis du kjøper eiendom for 250.000 euro pluss avgifter, eller rentefrie obligasjoner for mer enn 250.000 euro pluss avgifter. Latvia begynte med slike «gullkort», som de kalles, i 2010, kort tid etter finanskrisen som sendte landet i armene på Det internasjonale pengefondet, IMF. Siden da har rundt 15 000 ikke-EU-borgere fått latviske oppholdstillatelser. Av disse er rundt 10.000 fra Russland, 1100 fra Kina, 1100 fra Ukraina, 500 fra Usbekistan og 500 fra Kasakhstan.

Oppholdsbransje. Siden EU har felles innvandringsregler, vil en oppholdstillatelse i ett land gjøre hvem som helst i stand til å reise relativt uhindret rundt i alle EU-land. En person med oppholdstillatelse i ett Schengen-land kan oppholde seg i et annet land i Schengen som turist i tre til seks måneder, men man får ikke arbeidstillatelse.

«Tillatelsen er gyldig i fem år. Etter fem år kan den fornyes. Også barn kan få oppholdstillatelse som eiendomsbesittere», forklarer Valters Gencs, advokat og partner i advokatfirmaet Gencs Valters.

Selskapet med kontor i både Riga, Tallinn og Vilnius driver med eiendomsformidling og annen rådgivning til rike utlendinger. I Latvia er dette nærmest blitt en bransje. Nettsiden latvia-immigration.com promoterer for eksempel både en «Latvia Business Immigration Package» – til 80.000 euro og «Latvia Real Estate Investment Package» til 250.000 euro.

Strammet inn. Internt i Latvia har ordningen skapt kontrovers. De mest nasjonalistiske latviske partiene, som er sterkt anti-russiske, frykter det er blitt en måte å ta inn nye russere til et land som allerede har over 40 prosent russisktalende befolkning etter 50 års sovjetisk okkupasjon.

Latviske myndigheter selv anslår imidlertid at bare en femtedel av dem som får innvilget oppholdstillatelsene, faktisk slår seg ned i landet. De øvrige benytter trolig oppholdstillatelsen til å reise fritt i EU.

Tilstrømmingen av kinesere kan også ha vært en av grunnene til at Latvia strammet inn i fjor høst. Inntil da var det «nok» med 140.000 euro i investeringer utenfor hovedstaden Riga, og nå gjelder det ikke lenger for investeringer i skog- eller landbrukseiendom. Dessuten må 5 prosent av summen betales direkte til den latviske stat.

Antallet kinesere med opphold i Latvia er, ifølge tall fra latviske migrasjonsmyndigheter, femdoblet fra 118 i 2012 til 655 i 2014.

Antallet kinesere med opphold i Latvia er, ifølge tall fra latviske migrasjonsmyndigheter, femdoblet fra 118 i 2012 til 655 i 2014. 

En av kineserne som kom før innstrammingen, er Weidong Chen. I et intervju med The Wall Street Journal i fjor fortalte han at han og familien kom for å slippe forurensingen i Kinas storbyer og det ekstreme presset i det kinesiske utdanningssystemet.

Investeringer. Latvia er ikke alene om de såkalte «gullkortene». Nabolandene Estland og Litauen har også åpninger. Pressetalsperson Tuuli Härson i Estlands statsborgerskap- og grensedirektorat forteller at opphold kan søkes av folk som eier selskaper som gjør investeringer som er større enn 65.000 euro, eller for 16.000 euro hvis de gjør dem privat.

Antallet som slipper til, er likevel begrenset. For med unntak av for amerikanere og japanere – og de som søker student- eller forskningsopphold – er det en makskvote for gullkort til Estland for ikke-EU-borgere på 0,1 prosent av Estlands befolkning, det vil si 1300 personer.

Litauen gir opphold etter lignende regler som Estland, og pr. 1. juli 2014 hadde landet 18 476 ikke-EU-borgere på femårsvisum, hvorav 11.000 var russere eller ukrainere.

Ifølge en oversikt i The Wall Street Journal kan man også få opphold på to til fem år i Spania og Portugal ved å kjøpe minst 500.000 euro i eiendom, i Hellas ved å investere 250.000 euro, i Ungarn for 350.000 euro i statsobligasjoner. Ifølge en oversikt fra Foreign Policy tilbyr også Bulgaria rett ut statsborgerskap for utlendinger som investerer 500.000 euro, mens Hellas har femårsvisum for utlendinger som kjøper eiendom for mer enn 250.000 euro. Hellas’ nabo Makedonia, som er utenfor EU, gir det til den som ansetter minst ti personer.

Til og med Tyskland har en ordning for utlendinger som bruker 250.000 euro i landet, mens dyrest gullkort har Kypros, Irland, Nederland og Storbritannia. I Nederland må du investere minst 1,25 millioner euro og i Irland minst 450 000 euro i eiendom samt obligasjoner på 500.000 euro til. Kypros krever at du investerer fem millioner euro eller har fem millioner euro i banken, og britene at du investerer en million pund. Alt sammen for midlertidig opphold.

Asylsøkere slipper ikke inn. Selv om ordningene samlet ikke har vært gjenstand for større kontrovers i Europa, har de vært fremme i asyldebatten. Blant annet har den tyske sosialdemokraten Birgit Sippel sagt at de får «Europa til å miste troverdighet» og Bjarte Vandvik, som i fem år var generalsekretær i Det europeiske flyktningrådet, ECRE, opplever dem som «uetiske og umoralske»:

«Har du penger, kommer du inn i et ellers hermetisk lukket Europa. Antall asylsøkere som slipper inn, er svært lavt, sammenlignet med behovet, ikke minst i lys av Syria-krisen. At det er plass til de rike, viser at det er plass. Men mens noen kan lure seg inn med rubler, dollar og euro, brukes flyktningkonvensjonene til å tvinge folk vekk», sier han. Samtidig med at flyktningestrømmen fra Syria øker, risikerer EU å oppleve en ny strøm fra Ukraina. Til Latvia søkte i alle fall rundt 70 ukrainske statsborgere asyl i 2014, og antallet ukrainere som har søkt «gullkort», økte fra året før.

«Hvis den politiske situasjonen i Ukraina ikke blir bedre», sier advokat Gunda Leide i advokatfirmaet til Valters Gencs, «er det godt mulig dette tallet forblir like høyt i år eller til og med vokser seg enda høyere.»