• Kidsa koder I Estland lærer barna programmering allerede i barneskolen, og lesebrett er en selvfølge i mye av undervisningen. Etter sovjettiden hentet Estland inn Vestens teknologiske forsprang med et «tigersprang» på 1990-tallet. Foto: e-Estonia.com 

  • Gamlebyen Tallinn Hovedstaden Tallinn har en av Europas eldste gamlebyer, men Estland har blant verdens mest moderne digitale offentlige tjenester. Foto: Henrik Pryser Libell

  • Fremtidens digitale borger forventer effektivitet, men trenger også rettssikkerhet og personvern. Foto: e-Estonia.com

  • Setter spor Vi setter mange digitale fotavtrykk. Noen av dem oppbevares hos det offentlige.

  • Digitalt ID-kort Alle estere har et ID-kort som de kan sjekke sitt «digitale selv» med i offentlige databaser. 

  • Politikontroll Estisk politi kan blant annet sjekke ditt førerkort med ID-kortet. Bilenes skadehistorie er også online. 

  • I trafikken Betaling av parkeringsavgift med mobil er en selvfølge i Estland. Til høyre: Offentlig, gratis trådløst internett er vanlig i de fleste estiske byer, her i Narva i øst.

  • Robot Estisk politi ligger langt fremme på IKT, også til patruljering og etterforskning. 

  • Slik ser «X- veien» ut X-veien er den estiske statens digitale motorvei.

Digitale E-stland.

Digitale E-stland.

Fra utgave: 6 / juni 2014

Stiller Norge i skammekroken: Det lille landet Estlands gjennomdigitaliserte statsapparat får det offentlige Norge til å fremstå som teknologisk steinalder. «Estland viser hvordan Norge også kan bli en eksportør av IT-løsninger om vi satser mer», sier Torgeir Waterhouse i IKT-Norge. Regjeringen lover mer fart enn før, men advarer mot for mye. 

Tallinn/Oslo. For 25 år siden lå de tre eks-sovjetiske landene i Baltikum – Estland, Latvia og Litauen – så teknologisk langt bak Vesten at de måtte ha hjelp fra Norge og Norden bare for å sette opp internasjonale telefonlinjer. I dag har det minste av dem, Estland, gjort så store teknologiske «tigersprang» at det ikke bare har innhentet Norge, men på mange punkter gått forbi. Esterne har i 2014 allerede mange års erfaring med en rekke «e-løsninger» som i Norge fortsatt bare eksisterer på utredningsnivå, blant annet elektroniske parlamentsvalg og elektroniske pasientjournaler. De var fem år foran oss på elektroniske apotekresepter. Og selv om de innførte elektronisk selvangivelse samtidig med Norge, har bedriftene sluttet med papirlevering, og skattevesenet kan beregne skatten på tre dager.

Det eneste papiret som er igjen i Estland, er dopapiret.

«I Estland kan man nå gjøre alt online, unntatt å giftes, skilles eller gå til notarius publicus», sier prosjektleder Anna Piperal i Estlands ICT Demo Center, et offentlig representasjonskontor for e-løsninger – betegnende nok kalt «e-Estonia». Som BBC oppsummerte utviklingen: Det eneste papiret som er igjen i Estland, er dopapiret.

Fri fart på digital motorvei. Utgangspunktet for Estlands løsninger er forvaltningens elektroniske felles motorvei, «X-veien», som knytter ulike offentlige registre fra bilregistre til eiendoms- og folkeregistre sammen. Borgerne kobler seg på «X-veien» og kommuniserer med myndighetene gjennom et elektronisk ID-kort som er utstedt til alle innbyggere. Kortene åpner alt fra førerkortregister, bilregister til vitnemål, pensjonsfond og forsikringer. En av de nyeste løsningene er en oversikt over bilers service- og skadehistorie. Byggesøknader, flyttemeldinger og annen kommunikasjon med myndighetene foregår via ID-kortet, og over 40 land har til nå kjøpt e-forvaltningsløsninger fra Estland, blant dem Finland.

På grunn av Estlands spydspissposisjon har EU lagt sitt nye e-forvaltningsbyrå (EU agency for large-scale IT systems) og NATO sitt senter for cyber-forsvar til Tallinn.

Råd til ineffektivitet. Selv Norge «ser til Estland». Både statsråder, stortingspolitikere og ekspedisjonssjefer fra ulike departementet har flere ganger vært på seminar og studieturer i det lille IT-ledende landet.

Estland

Befolkning 1,34 millioner.

BNP pr. innbygger: 11 900 euro. 50 prosent av BNP kommer fra tertiærnæringer.

«Estlands faktiske e-løsninger ligger på samme nivå som Norge har ambisjon om å komme på», oppsummerer Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i bransjeorganisasjonen IKT-Norge. Han mener Estland viser hvor Norge kunne ha vært i dag om vi hadde satset hardere på digitalisering.

«Norge er i en internasjonal sammenheng langt fremme og har derfor stort potensial til å være et foregangsland på e-løsninger», sier han, og trekker frem skattevesenets Altinn-løsning, værtjenesten Yr og musikktjenesten Wimp som gode norske IT-løsninger.

«Estlands historie, med blanke ark etter selvstendigheten fra Sovjetunionen i 1991, har gjort prosessen enklere for dem som kunne «bygge land» og digitalisere samtidig. Likevel burde Norge klare bedre enn vi gjør, med vårt utgangspunkt og sterke økonomi. Det er land med stram økonomi som går foran på e-forvaltning, mens vi i Norge tar oss råd til å være ineffektive fordi vi har penger til det. Dermed går vi også glipp av muligheten til å utvikle og eksportere gode IT-løsninger», sier Waterhouse, og viser til hvordan Estlands IT-satsing har medført en underskog av over 2500 IT-selskaper og muliggjort eksport av IT-produkter og -tjenester.

«Norge har alle forutsetningene for å lykkes og mye å vinne på å bli bedre på digitalisering. Vi har god tilgang på bredbånd, en generelt effektiv forvaltning og en godt utdannet befolkning som bruker internett aktivt», sier bransjedirektøren. Waterhouse er overbevist om at en raskere digitalisering vil gi synergieffekter i form av en mer produktiv IT-næring i Norge, på samme måte som utviklingen av oljebransjen på 1980-tallet la grunnlaget for en stor leverandørindustri.

Sparer milliarder. Digitaliseringstilhengerne fremhever at en digitalisert offentlig sektor vil spare borgere og bedrifter for tid og offentlig sektor for arbeid. NHO har regnet ut at første versjon av Altinn sparte bedriftene for 1200 årsverk og 720 millioner kroner på ti år, og at Altinn II kan spare forvaltningen, næringslivet og innbyggerne over ni milliarder kroner innen 2026. En dansk studie, gjengitt i regjeringens digitaliseringsprogram, anslo at forvaltningen i Danmark brukte 80 kroner på å svare på spørsmål fra brukere over en skranke, 35 kroner over telefon og bare tre kroner over internett.

«Digitalisering er ikke bare et spørsmål om penger spart. Det gjør noe med selve tjenestene. Fokuset blir i større grad på hvilke tjenester borgeren og samfunnet trenger i stedet for hvilke etater som allerede finnes, og hva de kan sysselsettes med», mener Waterhouse, og viser til en ny app fra Oslo kommune der innbyggerne kan si fra om trafikkfarlige trær ved en vei, fartsdumper som mangler, snøfonner eller andre ting som må fikses i et gatebilde.

«Dette er rett vei å gå, i stedet for at brukerne skal måtte tenke ut om de burde si fra til veivesenet, parkvesenet eller eiendomsavdelingen og ringe disse i åpningstiden», sier han, og tror den direkte kommunikasjonen mellom brukere og myndigheter vil føre til bedre tjenester på sikt;

«Det er viktig å ha i bakhodet at de ulike etatene eksisterer for å levere tjenester til samfunnet, ikke som mål i seg selv.» Torgeir Waterhouse i IKT-Norge

«Det er viktig å ha i bakhodet at de ulike etatene eksisterer for å levere tjenester til samfunnet, ikke som mål i seg selv.»

Teknologien kan ikke styre. Statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som har ansvar for regjeringens digitaliseringsprogram, er langt på vei enig med Waterhouse.

«Borgere og næringsliv ønsker i utgangspunktet å få problemer løst og er ikke opptatt av hvem som gjør det. Digitale tjenester handler om en enklere hverdag for innbyggere, samtidig som stat og kommune kan løse oppgavene mer effektivt», sier han. Samtidig minner han om at heller ikke borgernes behov – eller teknologisk utvikling – kan styre alt hva staten foretar seg:

«Det finnes også endringer samfunnet trenger som ikke kommer fra innbyggerne, men som har politisk opphav», sier han. Det digitale pensjonssystemet fra Nav, der borgerne kan følge sin egen pensjonsbeholdning, kom for eksempel ut av pensjonsreformen.

Dataangrep fra Russland og cyberheimevern

Estland er pr. i dag det eneste vestlige land som har vært utsatt for et såkalt cyber-angrep, sannsynligvis fra Russland, og det eneste land i verden med digitalt «heimevern», bestående av IT-kyndige som på kort varsel er beredt på å svare koordinert på angrep over nettet.

Det russiske cyberangrepet kom etter at den estiske regjeringen i 2007 provoserte Russland og Estlands russiskspråklige minoritet ved å flytte et sovjetisk krigsminnesmerke fra sentrum av Tallinn til en krigskirkegård.

«Vi må heller ikke la teknologien styre hvordan vi skal styre. Selv om teknologien virker, er det ikke sikkert at vi ønsker eller skal digitalisere alt», sier statssekretæren. Stemmegivning over nett kan være ett emne som ikke bør digitaliseres fullt ut:

«Det har vært gjort forsøk med stemmegiving over internett. Om det skal videreføres er ikke besluttet ennå», sier Chaffey. Evalueringer av prosjektet konkluderte med at det var tvil om hemmelighold og valgfrihet ble tilstrekkelig ivaretatt.

Lover kjernejournal og digitale brev. Chaffey lover likevel mer fart på digitaliseringen. Han leder selv et eget statssekretærutvalg som ser på samkjøring av IKT-prosjekter. «Regjeringen har i år endret e-forvaltningsforskriften slik at det offentlige fra nå av som hovedregel skal kommunisere digitalt med innbyggerne gjennom e-Boks eller Digipost i stedet for gjennom post. I forrige budsjett ble det dessuten satt av midler til elektronisk tinglysning i Kartverket og selvbetjeningsløsninger i Husbanken», sier han. Han lover elektroniske pasientjournaler, selv om han ikke vil sette en tidsfrist:

«Vi skal fullføre kjernejournal, en ny elektronisk løsning som samler viktige helseopplysninger i én kilde. Den sikrer at helsepersonell får rask og sikker tilgang til opplysninger slik at de kan gi tryggere helsehjelp. Vi fremmet også nytt lovforslag for Stortinget i april som skal sikre at nødvendige pasientopplysninger kan følge pasienten gjennom behandlingsforløp, og i Helse Vest tester vi ut en ordning der pasientene får elektronisk oversikt over hvilke avtaler de har med sykehuset.»

Bygger landet for fort. Når det gjelder sammenligningen med Estland, svarer kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner gjennom sin kommunikasjonsavdeling at Norge tross alt gjør det veldig sterkt på de fleste IT-rankinger.

«Norge er nummer fire i verden, etter Storbritannia, USA og Danmark på åpne data i Open Data Index. Ifølge EUs Scoreboard for Digital Agenda har hele 76,1 prosent av befolkningen i Norge hatt elektronisk interaksjon med offentlig forvaltning i løpet av det siste året. I Estland er tallet bare 48,3», skriver kommunikasjonsavdelingen i en e-post. Dette er til tross for landets mange e-forvaltningsløsninger.

Også Tiina Link i Innovasjon Norges kontor i Estland understreker at Norge slett ikke henger etter Estland på alle IT-punkter.

«Norge er et meget avansert IT-land og har spisskompetanse på blant annet energisektor og byggebransje. Innen blant annet smart styring av energieffektive bygg og e-handel er det et stort potensial for mer samarbeid mellom Norge og Estland, også overfor andre markeder i Europa», sier Link.

Alt er imidlertid ikke rosenrødt i Estland heller. Kritiske røster mener landet har vært så opptatt av å sette rekorder at man har «bygget landet litt for fort», og blant annet glemt hvor gode løsningene blir å vedlikeholde over tid.

Andre er bekymret for at «X-veien» kan bli en fare for personvernet. Til tross for selv 50 års dårlig erfaring med overvåking og KGB, har det vært liten debatt i Estland om et mulig misbruk av personopplysninger, selv om en motorvei med alle registre samlet kan gjøre det lettere for staten å «se mappa di».

«Estland lykkes på IT fordi folk godtar teknologi nesten uten spørsmål. Lignende initiativer i Tyskland, Østerrike eller USA ville aldri vunnet frem fordi folk er opphengt i personvern.» Georg Singer ved Universitetet i Tartu.

«Estland lykkes på IT fordi folk godtar teknologi nesten uten spørsmål. Lignende initiativer i Tyskland, Østerrike eller USA ville aldri vunnet frem fordi folk er opphengt i personvern», sier Georg Singer, en østerriksk IT-ekspert som underviser på Institutt for Informatikk ved Universitetet i Tartu i Estland.

FEstlands e-forvaltningsløsninger

X-veien (X-Tee) er en slags digital motorvei som lar nesten alle private og offentlige registre i landet samkjøres.

e-ID er en standardisert metode for at brukere identifiserer seg.

Her er en liste over andre estiske e-forvaltningsløsninger:

Population Register

i-Voting

Electronic Health Record

Digital Signature

e-Business Register

e-Cabinet

e-Law

e-Police

e-Prescription

e-School

e-Tax

DigiDoc

Electronic Land Register

Location-Based Services

m-Parking

Mobile Payment

Mobile-ID

Smart Grid in Energy Sector

Social Welfare e-Services

Kilde: e-Estonia.com

Personvern. For når en fotoboks langs veien kan sende deg et bilde av bilen din på e-post med boten vedlagt som en e-faktura samme dag, er det også teknologisk mulig for din arbeidsgiver, forsikringsselskap og bank å få melding om din fartsbot like raskt – uansett hvem som faktisk førte bilen eller om fartsmålingen var feil. Anna Piperal i e-Estonia insisterer på at systemet er sikret mot misbruk, og at sensitiv eller gal informasjon kan flyte over eller finne sammen på tvers av gode intensjoner.

«Kun personen med ID-kort har tilgang på informasjonen om seg selv, blant annet takket være 2048 bits nøkler og kryptering», sier hun.

«Vi har samme forståelse for datasikkerhet og personvern som Norge, og systemet er helt trygt så lenge ikke kvantedatamaskiner er allemannseie», sier hun. Det er dessuten straffbart for statsansatte å sjekke informasjon fra registrene de ikke trenger utover rene jobbformål.

Hullkort og programmering. At Estland har gått fra «scratch» til å bli et foregangsland, til tross for et relativt lavt BNP, er takket være hardt arbeid, en stor ingeniørstokk, en høyt utdannet befolkning og en bevisst IT-satsing fra regjeringen. Estland kjøpte inn datamaskiner til alle skoler allerede midt på 1990-tallet og kurset samtidig alle innbyggere – også pensjonistene – i bruken av datamaskin og nett. I dag har estiske skoler innført programmering som et obligatorisk fag, mens Norge ikke går lenger enn til å definere håndtering av IKT som en del av hva man skal lære på barneskolen.

Aller viktigst i forklaringen på Estlands suksess er likevel hvordan digitaliseringen av staten i Estland gikk hånd i hånd med nasjonsbygging.

«Estland startet så å si på scratch i 1991», understreker Øyvind Rangøy, som har bodd mange år både i Norge og Estland og er Norges eneste statsautoriserte estisk-norske oversetter.

I Norge derimot, kom digitaliseringen i en tid da det allerede var på plass et vell av departementer, direktorater, etater, verk og kommuner som alle hadde gått sin egen vei fra kartotek til hullkort og EDB til egne IT-systemer. Å samkjøre de mange systemene på en digital motorvei krever da mer, og utfordringene er ikke bare tekniske. Ulike deler av det offentlige, for eksempel en skatteetat, et folkeregister, en trygdekasse og en lånekasse kan jo mene fire ulike ting med ordet «barn»: Mens ett IT -system definerer barn som «biologiske barn», er de i et annet definert som «antall barn man forsørger». 

Utreder i det uendelige. Mange mener imidlertid at Estland har tatt oss igjen også fordi de satser litt mer og utreder litt mindre.

«Norge tar seg den luksus å utrede ting i det uendelig. Innleie av konsulenter og eksperter fører ofte til utsettelser og at ting aldri blir realisert. Det er blitt en kultur der vi er mer redde for å prøve og feile enn for å utsette en beslutning», sier Rangøy.

Waterhouse i IKT Norge er enig.

«Vi må skape en kultur for at det er trygt å gjøre feil og tørre å være innovative og gå inn i digitalisering med en vilje til å eksperimentere», sier han.

Det trengs dessuten mer politisk vilje og flere sentrale løsninger.

«I Norge har vi ikke engang klart å bli enige om felles standarder i skolen. Vi utviklet ID-løsningen Feide, men lot det være opp til kommunene om de ville bruke den eller ikke. Slik kan det ikke være. Dette krever samme type grep som da man oppløste de regionale valutaene i Norge for å ha en felles krone i landet», sier Waterhouse. «Det handler ikke om å overkjøre, men å legge til rette», sier han.

Også her lover Chaffey litt mer fart på sakene.

«Hver sektor må ha et ansvar for strategiene på sitt felt, men regjeringen skal legge til rette for så mange felles løsninger som mulig både med pisk og gulrot. En mer optimal kommuneinndeling enn dagens, med større fagmiljøer i hver kommune vil være en del av dette bildet», sier han, «men aller først skal vi gå på jakt for å fjernet unødvendige tidstyver, ikke minst i plan- og byggesaker».

Skynde seg langsomt. En av dem som mener det kan være klokt å «skynde seg langsomt» nok i digitaliseringen, er jusprofessor Dag Wiese Schartum ved Senter for rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo.

«Det er ikke nødvendigvis slik at en ønsker å benytte muligheter som andre benytter. Å fjerne juridiske hindre må nødvendigvis ta noe tid. Noen juridiske hindringer, som taushetsplikt, er ment å være hindringer», sier han.

«Jeg vil advare mot en enkel sammenligning med land som Estland. (...)Det er ikke gitt at rask reform av forvaltningen er viktigere enn demokratiske prosesser.» Dag Wiese Schartum, Senter for rettsinformatikk, UiO

«Jeg vil derfor advare mot en enkel sammenligning med land som Estland. Lovgivning er en demokratisk øvelse som krever utredning og anledning for mange til å sette seg inn i saken. Det er ikke gitt at rask reform av forvaltningen er viktigere enn demokratiske prosesser», sier han. 

«I det hele tatt mener jeg det er grunn til å satse mye mer på teknologisk støtte for å hjelpe folk å forstå offentlig forvaltning og hvilke rettigheter de har. I dag er løsningene i ensidig grad innrettet mot effektivitet, mens det å «innebygge» idealer om offentlighet og åpenhet og rettssikkerhet i IT-systemer, samt lovgivning som støtter dette, er vel så viktig. Problemet er ikke bare hvor mye offentlige myndigheter skal vite om borgerne og deres mulighet til å forholde seg til det offentlige apparatet. «Service-staten» underslår at det ofte vil være direkte interessekonflikt mellom stat og borger, og at myndighetene i den sammenheng har makt til å bestemme og gjennomføre», sier han.

«Utgangspunktet må være et demokrati som sikrer individets rettigheter», svarer statssekretær Chaffey på innvendingene.

«Samtidig må vi ikke la vanskene bli en unnskyldning for å ikke fornye oss.»