• Døende elvemusling Rundt en tredjedel av elvemuslingene i Haukåsvassdraget i Bergen er døde eller døende etter forurensning i sommer. Stein Mortensen ved Havforskningsinstituttet har undersøkt noen av dem.  Foto: HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

     

  • Fortviler Per Johan Jakobsen er elvemuslingenes «fosterfar». Han begynte med kultivering av elvemusling etter at arten ble gjenoppdaget i Haukåsvassdraget. Foto: LAILA BORGE

     

Massedød av elvemusling etter forurensning.

Massedød av elvemusling etter forurensning.

Fra utgave: 11 / desember 2017

For et halvt år siden trodde biologiprofessor Per Johan Jakobsen at han var i ferd med å redde elvemuslingen fra å bli utryddet. Nå holder han på å miste motet.

 

Verner ikke området rundt. Elvemuslingen er en utrydningstruet art som Norge har et spesielt ansvar for. Den er en nøkkelart i kalkholdige vassdrag, der den bidrar til å filtrere vannet og holde liv i økosystemet, men på grunn av perlefangst, forurensning og utbygging er den forsvunnet fra vassdrag over hele Europa. Halvparten av de gjenværende bestandene finner vi nå i Norge.

I Bergen trodde man at elvemuslingen var helt utryddet, frem til det i 2002 ved en tilfeldighet ble funnet levende muslinger i Haukåsvassdraget, et vassdrag som renner langs sterkt trafikkerte E39, forbi travpark, næringspark, gårder og utbyggingsområder. Siden den gang skal alle offentlige planer ha tatt hensyn til at det er elvemusling i vassdraget, og vassdraget har fått et eget vennelag. Det er blitt brukt millioner på vernetiltak, blant annet ved byggingen av nye tunneler på E39.

Samtidig er det også gitt nye utbyggings-tillatelser langs vassdraget, blant annet til nye industriområder, vaskehall for busser og betongfabrikk.

– Bergen kommune har vært veldig fokusert på at de vil verne denne muslingbestanden. Men de har ikke vært særlig flinke til å verne og sikre områdene rundt. Det er ikke nok å ta vare på elveløpet, sier seniorforsker Stein Mortensen ved Havforskningsinstituttet. Han mener at det må være en buffersone rundt elven der man stanser all utbygging av aktivitet som er forbundet med utslippsfare, og bevarer natur som gir tilføring av rett type næring til muslinglarvene.

Etterforskes av politiet. Inntil i sommer var bestanden i Haukåsvassdraget beregnet til rundt 1000 individer. I september ble cirka 300 av de voksne muslingene funnet døde eller døende. Mortensen har undersøkt noen av dem.

Stein Mortensens undersøkelser viser at muslingene er blitt skadet og svekket av ytre påvirkning, sannsynligvis forurensning. De har sluttet å ta til seg næring og trolig sultet i flere måneder. Det er altså vanskelig å fastslå nøyaktig når forurensingen skjedde.  

Saken er nå til etterforskning hos politiet.

– Dette er en veldig alvorlig situasjon, og jeg er veldig bekymret. Når elvemuslingene dør er det naturen som snakker til menneskene, og da bør vi lytte. Noe er hakkende gale, sa politietterforsker Kristin Bysheim til BA i høst.

Dro i gang redningsaksjon. Det aller viktigste resultatet av at elvemuslingen ble gjenoppdaget i Haukåsvassdraget, var nok at Per Johan Jakobsen ved Universitetet i Bergen dro i gang en storstilt redningsaksjon for elvemuslinger. For seks år siden startet han et eget kultiveringsanlegg for elvemusling, der han nå klekker frem og aler opp musling fra elver i hele landet. Når muslingene er store nok til å klare seg i naturen, blir de satt ut igjen i elvene.

De første muslingene i oppdrettsanlegget kom fra Haukåsvassdraget. I fjor ble de første 235 «prøverørsmuslingene» satt tilbake i vassdraget. Resultatene var så lovende at Jakobsen i år valgte å sette ut alle de 2000 han hadde alet frem. Det angrer han bittert på nå.

Muslingene fra oppdrettsanlegget er satt ut i vassdraget i beskyttende bokser, på fordelaktige steder i elven. Men de tåler ikke store mengder forurensning, og sannsynligvis er mange av dem nå døde. Steinar Kålås i Rådgivende Biologer skal undersøke dem, men foreløpig er vannstanden for høy til å gjøre en grundig undersøkelse av de centimeterstore muslingene.

– Vi har hatt en snartur for å se på boksene, og det så ut til å være mye dødt. Vi skal sjekke alt grundig så snart det blir mindre vann i elven, sier han.

Genetisk unik bestand. Elvemuslingene har gjennom tusenvis av år tilpasset seg genetisk til det vassdraget de lever i. Forsvinner hele bestanden fra et vassdrag, er det umulig å få tilbake nettopp den bestanden. Nå frykter Per Johan Jakobsen at hele bestanden i Haukåsvassdraget skal gå tapt.

– Jeg har lagt veldig mye arbeid ned i dette vassdraget, og har jobbet i mange år for å få en stor nok produksjon til at det kunne få en økologisk betydning, sier han.

Med de 2000 muslingene som ble satt ut i år, håpet han at han hadde klart å bygge opp en levedyktig bestand som skulle vokse seg robust nok til selv å bidra til å holde forurensningen i elven nede.

– Akkurat nå har jeg mest lyst til å gi opp. Jeg har ikke hatt ferie på fem år, sier han.

Politikere reagerer. Imens kan det virke som massedøden i Haukåsvassdraget får politiske følger i Bergen kommune. MDG-politiker Sondre Båtstrand har stilt flere spørsmål til byrådet om planene om en våtmarkspark i området og hva de vil gjøre for å verne muslingbestanden. Nylig kalte byråd for byutvikling Anna Elisa Tryti (Ap) inn til et møte med representanter fra fylkesmannen, fylkeskommunen, politiet og Statens vegvesen. De diskuterte aktuelle tiltak for å redusere forurensningen i vassdraget, skriver Åsane Tidende.

– Byråden ønsker i tillegg å opprette et fagnettverk for vassdragsfeltet, opplyste Tryti i et skriftlig svar til Sondre Båtstrand.