• Nordlys Lysfenomen på natthimmelen i nordlige egner blir fremkalt av elektrisk ladede partikler. Her fra Finsefjellet. Foto: HEIKO JUNGE, NTB SCANPIX

  • Turistindustri Nordlysturismen i Nord-Finland og Nord-Sverige er generelt mer sofistikert enn i Norge. Her fra Lappland i Finland. Foto: ALEKSANDER KUZNEBOV, REUTERS/NTB SCANPIX

  • Ikke helt nytt Allerede på 1990-tallet var det nordlysturisme i Tromsø. Foto: OLE MAGNUS RAPP/AFTENPOSTEN

Nordlyset: Selvmord, magi og milliarder.

Nordlyset: Selvmord, magi og milliarder.

Fra utgave: 4 / april 2019

Våre forfedre mente nordlyset knyttet sammen Jorden og Gudeheimen, Åsgard. I dag er nordlyset en milliardindustri på Nordkalotten. Nordlyset selv ligger evigungt mellom børs og katedral, vitenskap og magi. April er en av de beste månedene for å oppleve det magiske Aurora borealis.

Valkyriene på himmelhvelvingen. Polarnatten har kledt seg i sort sateng. Over østhimmelen flammer nordlyset som enorme, lysende draperier vaiende i de høye vinder. Det skyter frem og tilbake i brå kast, opp og ned, frem og tilbake over Skaperens lerret. Det er da det er kun deg og dette mektige, trollbindende lysspillet i hele universet, lysår fra klasserommet i naturfag med sine undulasjonsteorier og høyenergiske elektroner. Titusener av år mellom deg og de første menneskene i Skandinavia blir borte i trollsplinten i ditt øye.

Nordlyset, eller Aurora borealis, har alltid fascinert både lekfolk og eksperter. Overtro og myter er knyttet til dette trollspillet. Folk har plystret eller viftet med lommetørklær i den tro at de på den måten kunne få det til å bevege seg. Og det beveget seg, i kast bortetter. «Det er gamle tauskjerringer som sanser og vifter med vottene sine», sa gamle folk på Vestlandet. Eller «ho er så gamal at ho snart skal til Nordlyset». Kristen tro har aldri klart å knekke troen på at nordlyset er broen til dødsriket. Våre norrøne forfedre så i nordlyset Valkyriens skjold. Valkyriene var jo nettopp døde jomfruer i gammel tro.

Men nordlyset har også appellert til mer eggende forestillinger. Samene trodde nordlyset virket på kjønnsdriften hos jentene og hadde følgende regle: «Jenter, jenter, springer omkring ildstedet, sleper buksene etter seg.»

Også i Skottland finner man en del av de samme forestillingene i uttrykket «The Merry Dancers». Ifølge tradisjonen er disse glade dansere som kjempet på himmelhvelvingen, og kampen sto alltid om en vakker kvinne. Som i Esekiels bok i min gamle bibel: «Og jeg så, og se, en stormvind kom fra nord, en stor sky med stadig luende ild; en strålende glans omgav den, og midt i den, midt i ilden, viste det sig noget som så ut som blankt metall. Og midt i den viste det sig noget som lignet fire livsvesener, som så således ut: De hadde et menneskes skikkelse ...»

Klondyke. All den mystikken og overtroen som fortsatt er knyttet til nordlyset, kan også omskapes til business. Ifølge Dagens Næringsliv gir nordlyset turistnæringen i Tromsø inntekter på 2 milliarder kroner i året.

«De siste årene har Tromsø og omegn opplevd en voldsom vekst i turismen, og det er nordlys som er motoren i veksten. På nettsiden til Visit Tromsø er det 60 selskaper som markedsfører sin nordlyssafari, i tillegg kommer mange som ikke er registrert av turistselskapet. Tilsammen tilbyr mellom 80 og 100 selskaper nordlysturisme i Tromsø», fortalte vert og nordlysjeger Trine Risvik til avisen. Det var faren hennes, Alf Risvik, som i 2004 startet med nordlyssafari på foreldrenes gamle gård i havgapet på Kvaløya, en halvtimes kjøretur fra Tromsø sentrum. Han hadde jobbet ti år som dykker, før han som en av de første i nord, startet med nordlyssafari.

Skjønt så nytt er det ikke. Allerede på 1990-tallet var det nordlysturisme i Tromsø. Majoriteten var en velstående middelklasse fra Japan, Tyskland og Frankrike. Asiatene er nok fremdeles dominerende. Siden siste korsvei har det også dukket opp mange velstående kinesere som gjerne vil spandere noen kroner på å oppleve dette dramatiske lysspillet.

På den tiden måtte imidlertid Troms gå i kne for den mer sofistikerte nordlysturismen i Nord-Finland og Nord-Sverige. I 1998 besøkte 40 000 velstående japanere Sverige og Finland for å oppleve nordlyset. Det ble lagt igjen svært mye penger, penger som kom godt med i gjenreisingen etter krakket i 1987.

Selvmord og partikkelstorm. Allerede i 1896 la den store vitenskapsmannen Kristian Birkeland frem verdens første velfunderte teori om fenomenet nordlyset. Birkeland viste dette også eksperimentelt i laboratoriet. I 1890-årene var dette svært avansert eksperimentalfysikk. Birkeland var da 29 år. Bare to år etter, i en alder av bare 31 år, ble han utnevnt som professor i fysikk ved Universitetet i Oslo.

Professor Kristian Birkeland ble imidlertid funnet død på et hotellværelse i Tokyo 16. juni 1917 med en revolver og en pose av sovemedisinen Veronal på nattbordet, bare 49 år gammel. Arbeidet med å skaffe ham Nobelprisen i fysikk, som kjente personer i Norden hadde innledet noen måneder i forveien, ble stoppet. Selvmordet ble oppfattet som en moralsk svekkelse. I Norge var man dessuten på utkikk etter nye helter, som kunne bygge den unge nasjonens selvfølelse.

Tidligere hadde dette feltet vært preget av overtro, og er det også i noen grad i dag. Langt ut på 1800-tallet og kanskje lenger, har folketroen altså ment at nordlyset var broen til dødsriket.

Nordlyset eller polarlyset som det også kalles, følger rundt jordbanen og forsterkes naturlig av de magnetiske polene i nord og sør. Nordlys-jegerne abonnerer på elektroniske nordlysmeldinger fra Nordlys-observatoriet i Tromsø. Observatoriet ble startet i 1928 med midler fra Rockefeller Foundation, og er i dag en av de fremste forskningsstasjonene i verden.

Jordens magnetfelt. Nordlyset oppstår i et innviklet spill mellom den såkalte solvinden og Jordens magnetfelt. Magnetfeltet er nøkkelen til nordlysfenomenet, det stuper brattest mot Jorden ved de magnetiske polene. Enkelt sagt er altså nordlyset et produkt av høyenergiske ladede partikler som kolliderer i stor hastighet med molekylære gasser i jordatmosfæren, og den brå oppbremsingen skaper en bevegelsesenergi som blir til varme og lys med magnetlinjen. Det viser seg som et blafrende lys på nattehimmelen etter hvert som den bombarderende partikkelskuren sveiper frem og tilbake.

Men like gyldig er den oppsummeringen som professor Asgeir Brekke ved Nordlysobservatoriet engang så vakkert gjorde:

«Som forsker, involvert i daglige diskusjoner om prosaiske, fysiske lover og prinsipper for om mulig å lenke nordlyset fast til matematiske formler, føler vi oss kanskje mest privilegert når vi kan bryte opp fra vår daglige dont og bare nyte synet av den vakre ballerinaen på himmelhvelvet, som er koreografert av selve skaperkraften og akkompagnert av et orkester vi bare aner».

Så skulle det meste være skrevet og sagt, resten må oppleves.