• Rask smittespredning Moderne smittespredning skjer langt raskere enn på svartedaudens tid, blant annet fordi vi reiser mer enn før. Foto: GETTY IMAGES/ISTOCKPHOTO

Reisende mikrober.

Reisende mikrober.

Fra utgave: 5 / mai 2020

Da heimevernet i mars ble mobilisert for å forsterke norske grensekontroller, var det et symboltungt våpen mot virusinvasjon. Global trafikk av mikrober følger handel og turisme, og stengte grenser og karantene er en gammel og velbrukt metode. Pandemien kan bli et vendepunkt med varige virkninger for internasjonale reiser.

 

Langsom reiserute. Svartedauden brøt ut i Hubei-provinsen i Kina i 1331, et sted som skulle få global berømmelse i 2020. Silkeveien med kamelkaravaner var en langsom reiserute, og Krim-halvøya fikk sin epidemi i 1347. Smitten fulgte sjøveien over Svartehavet og Middelhavet, gjennom Gibraltar og nordover kontinentet. Skip og sjøtransport ble foretrukket reisemåte.

Sensommeren 1349 anløp en engelsk kogge Vågen i Bergen. Historien er velkjent: Mannskapet hadde byller over hele kroppen, svartedauden hadde ankommet Norge. Pestens rute kan følges fra Bergen til andre kystbyer. Innover i landet gikk spredningen sakte, anslått til omkring en kilometer pr. dag, mens enkelte avsidesliggende områder ble spart.

 

Pest på vei Theodor Kittelsens tegning av svartedauen, «Pesta», som kommer til gården, står som kontrast til moderne smittespredning, «hjulpet» av langt raskere reiseveier. Kittelsens tegning heter egentlig «Mor, der kommer en gammel kærring». Der Pesta feide med sopelimen, kom alle til å dø, der hun brukte riven, ville noen overleve. Foto: NTB SCANPIX

 

800 år tidligere hadde pest hjemsøkt middelhavslandene, men den justinianske pesten nådde ikke Norge, for reisetilbudet var begrenset på Romerrikets tid.

Pest – eller kolera. Den første store kolera-pandemien i 1817–23 nådde ikke utover Asias grenser. Neste bølge fra Ganges-deltaet skulle ta mer fart: Fra 1826 trengte bakterien tre år på landeveien til Russland. Det første store utbruddet i England spores til en båt fra Baltikum i 1831, og til Canada og USA kom kolera først i 1832. Flere kolera-pandemier fulgte de neste tiårene, transportert langs handelsveier og med militærskip.

 

Nye reiseveier To helsearbeidere frakter en pasient fra Leger uten grensers behandlingsenhet for kolera til intensivbehandling ved sykehuset i Masisi i D.R. Kongo 14. januar 2020. Tidligere kolerapandemier hadde sitt utspring ved Ganges-deltaet i India. I dag tar kolera den moderne veien over havet – med internasjonale fly. Foto: ALEXIS HUGUET, AFP/NTB SCANPIX

  

Kolera hadde ikke vært sett på Haiti på over 100 år, men etter jordskjelvet i 2010 dukket bakterien opp igjen. FN-soldater fra Nepal hadde uforvarende tatt med seg smitten. Sviktende hygiene i kjølvannet av jordskjelvet ga kolera spillerom. Over 200 000 ble behandlet på sykehus, og 6000 døde.

Genene i bakteriene bekrefter opphavet, og Ganges-deltaet er episentret for kolera-pandemiene. Men nå tar kolera den moderne veien over havet – med internasjonale fly. Og genene avslører at bakterien har fått en ny egenskap: resistens mot antibiotika. 

Antibiotikaresistens og turisme. Internasjonalt reisende returnerer med bagasjen full av reiseminner – men mange har også med nye og resistente bakterier. En lite delikat undersøkelse viste at nær halvparten av reisende til Asia og Afrika hadde med tarmbakterier resistente mot penicillin (ESBL), men de færreste hadde symptomer. Problemet er at resistensgenene smitter – til andre bakterier, til venner og familie.

Smarte bakterier tilpasser seg og respekterer ingen landegrenser. Bruk av antibiotika er tre ganger høyere i Sør-Europa enn i Norge, og Italia er rød sone også for antibiotikaresistens. En farlig miks av ansvarsløs antibiotikabruk og hanglende hygiene fører til resistens også her hjemme.

Kontakt med helsevesenet i utlandet øker risikoen for reisende resistens. Billig kosmetisk kirurgi kjøpt i Baltikum og Thailand eller tannturisme til Ungarn gir utfordringer. Derfor advarer Folkehelseinstituttet mot å kjøpe behandling utenlands på billigsalg.

Hvert år dør rundt 700 000 personer globalt – rundt 25 000 i Europa – på grunn av resistente bakterier. Koronapandemien har vist hvor usikre prognoser er, men eksperter har anslått at 10 millioner kan dø av antibiotikaresistens i 2050 om det ikke settes inn effektive tiltak. Korona har vært førstesidestoff i månedsvis – resistens får knapt overskrifter.

Influensa: Spanskesyken. Vinteren 1918 brøt det ut hissig influensa i en militærleir i Kansas. Noen uker etter ble en halv million amerikanske soldater sendt med skip over Atlanterhavet til Vestfronten. I april ble franske havnebyer rammet av influensa.

Spanskekongen var en av de første som ble smittet i Spania. I et nøytralt Spania kunne pressen fritt omtale den nye epidemien, men pressefrihet hadde sin omkostning. Navneleken har fått mange avarter, men spanskesyken var definitivt ikke spansk. Kanskje burde det heller blitt kalt The American virus?

Massefeiring av slutten på første verdenskrig fikk fatale konsekvenser: Hjemvendte soldater var effektive spredere. Influensaen tok livet av 5-10 ganger flere enn krigshandlingene.

 

Drepte flere enn krigen Influensapasienter ble samlet i store saler ved feltsykehuset ved Fort Riley i Kansas i 1918. Spanskesyken tok livet av minst 20 millioner mennesker på verdensbasis. Massefeiring av slutten på første verdenskrig fikk fatale konsekvenser: Hjemvendte soldater var effektive spredere. Influensaen tok livet av 5-10 ganger flere enn krigshandlingene. Foto: NATIONAL MUSEUM OF HEALTH

 

De første sikre tilfellene kom til Norge og Kristiania fra Skottland i juni 1918. Spredningen kunne følges nærmest dag for dag langs Bergensbanen og Dovre-banen. Sommerepidemien forsvant raskt, men høsten 1918 kom den verste bølgen. Viruset reiste med Hurtigruten til Nord-Norge. Fra hurtigruteanløpene spredte viruset seg med lokalbåter inn i fjordene. Først vinteren 1920 nådde pandemien isolerte steder.

Myndighetene stengte skoler og oppfordret til å unngå store folkeansamlinger. Virkemidlene er velkjente. Konjakk ble utstedt ved kongelig resolusjon som medisin mot spanskesyken. Andre inhalerte røyk fra tjære for ikke å bli syke – neppe aktuell folkehelsepolitikk i dag. Sannsynligvis ble 1,2 av 2,6 millioner nordmenn smittet av spanskesyken. 15 000 døde, mange var unge voksne. 

The foreign virus. Syfilis er sensitive saker. Sykdommen har hatt mange navn, gjerne oppkalt etter utlendingene: Franskmenn kalte syfilis «den italienske sykdommen». I Italia, Spania og Tyskland gikk den derimot under navnet «den franske sykdommen». Og i Polen? «Den tyske sykdommen».

President Trump vet å utnytte også korona til å dyrke sin skepsis til globalisering. På pressekonferanser og Twitter er korona vekselvis kalt «The foreign virus» eller ytterligere provokativt «The Chinese» eller «Wuhan» virus.

 

Blamegame Et nærbilde av president Donald Trumps notater, fanget av Washington Posts fotograf, viste at ordet 'corona' var krysset over og overskrevet med 'chinese' foran 'virus' under en pressebriefing i Det hvite hus i Washington D.C. 19. mars 2020. Foto: JABIN BOTSFORD/THE WASHINGTON POST VIA GETTY IMAGES

  

På samme måte som pest ble hevdet å skyldes jøder, kolera irske katolikker og kopper kinesiske innvandrere, går dagens statsledere inn i en populistisk tradisjon ved å spille på fremmedfrykt og skylde på utlendinger.

Langs veier i Afrika. Bedre veier bygges på kryss og tvers av Afrika i en etterlengtet økonomisk utvikling. Med veier følger handel, transport av varer og mennesker – og hiv. Spredningen av hiv kan følges langs de store transportårene på kontinentet. Ventetid ved grenseoverganger og fergeleier gir marked for mangt, og sexhandel følger transport. En undersøkelse tegnet et kart der forekomsten av hiv hadde klar sammenheng med minkende avstand til nærmeste vei med fast dekke.

Ebola har vist seg i begrensede og ganske lokale utbrudd siden sykdommen ble oppdaget i 1976. I spredt bebodde og uveisomme strøk har smitten raskt dødd ut. Da ebola dukket opp på helt feil kant av Afrika i 2014, tok epidemien av. Med biltransport langs hovedveiene ble raskt hovedstedene i Guinea, Sierra Leone og Liberia rammet. Via fiskere fant ebola også sjøveien. Utbruddet fikk et helt annet omfang enn verden hadde sett tidligere.  

Sars og mers. Koronavirus har de fleste av oss kjent på kroppen tidligere – i milde varianter som gir en ordinær forkjølelse. Variantene som ga sars og mers, forårsaket hver nær 800 dødsfall og noe over 10 000 tilfeller i 2003 og 2012. Spredningen av begge disse ble stoppet raskt, helt uten hjelp av en vaksine. Hvorfor? En forklaring er at alle smittede ble syke, virusene var for sinte til ikke å bli avslørt. Responsen var også rask og resolutt med smittesporing og stopp i reise for syke: Godt smittevern virker. Sars rakk imidlertid å spre seg til 37 land. Viruset brukte den mest effektive transportmetoden vi har: internasjonal flytrafikk.

 

Kroppsscanner Et varmekamera sjekker flypassasjerers kroppstemperatur for å avdekke mulig sykdom når de ankommer Incheon Airport i Incheon, vest for Seoul i Sør-Korea 26. april 2009. Sør-Korea har vært foregangsland i bekjempelsen av sars og fugleinfluensa, blant annet ved å innføre ekstra flyplasskontroller. Foto: BYUN YEONG-WOOK, AFP/NTB SCANPIX

 

Turisme på turbo. Hver dag i 2019 landet fem millioner mennesker i et annet land enn de tok av fra. Grafene for internasjonal flytrafikk har pekt bratt oppover, og antallet internasjonale flyreiser er doblet på 20 år. Flere har råd til å reise, og beinhard konkurranse om passasjerene gir rimelige billetter. Konsekvensene for klimaet kjenner vi. Men inntil 2020 hadde en mer umiddelbart skremmende konsekvens – global trafikk av virus – gått under radaren.

Er flykabinen et nirvana for hissige mikrober? Tanken på at hundrevis av passasjerer puster samme luft i timevis er egnet til å trigge fobier. Men de færreste kjente smittsomme sykdommer går gjennom et ventilasjonsanlegg: De trenger dråper for å transporteres gjennom luften, og radius for spredning er i verste fall noen seterader. En sykepleier fikk påvist ebola dagen etter en reise fra Cleveland til Dallas. Hverken kabinpersonalet eller noen av de 132 andre passasjerene på flyet ble syke. Luftsmitte ville gitt et helt annet scenario.

Risikoen for å få smitte om bord på et fly er på linje med andre steder der du sitter tett på naboen: på bussen, trikken og toget – eller på en intim kafé.

Men turisme på turbo har gitt mikrobene langt mer fart enn på svartedaudens tid. Pest og kolera reiste med langsomme skip og gikk til fots. Smitte på skip viste seg på mannskapet før anløp neste havn, og karanteneflagget ble heist. Nå kan Jordens avkroker nås på kortere tid enn inkubasjonstiden for de fleste mikrober. 

Post korona. Internasjonale reiser vil utvilsomt se annerledes ut etter korona. Antallet reisende er skrudd ned til et minimum på kort tid, og en reiseindustri på sotteseng vil friskmeldes først lenge etter at pandemien er over. Bransjefolk er skeptiske til om reisende kommer tilbake i samme antall som før, og om eldre årganger og andre risikogrupper vil velge å bli hjemme.

Kontroll på flyplasser kan se annerledes ut i 2021. Forbudte småflasker og strikkepinner i håndbagasjen får kanskje mindre oppmerksomhet, mens passasjerer med hoste eller feber kan bli avvist før de går om bord. Mange myndigheter vil vise handlekraft ved å forsterke passkontrollen med gule frakker og temperaturmåling. Kreative munnbind kan bli det nye moteplagget, og burkaforbud erstattes med påbud om tildekking.

Men jakten på smitte er mer krevende enn å finne potensielle sprengladninger.

Den første responsen på koronapandemien var innadrettet. Med stengte grenser vernet de enkelte lands myndigheter sine egne og satset på å løse problemene internt. Men gradvis øker det internasjonale samarbeidet: Fly fra Kina lander på Gardermoen og
i Italia med smittevernutstyr, Tyskland avlaster overfylte sykehus i Italia og Frankrike, Norge sender helseteam til de hardest rammede. WHO koordinerer storstilte studier om medisiner, og fra Oslo leder CEPI an i et verdensomspennende samarbeid om vaksine-utvikling. Et globalt helseproblem løses med globalt samarbeid, internasjonal dugnad og tillit mellom stater.

De siste månedene har vist at en uforutsigbar epidemi gjør oss sårbare også i 2020. Et viktig spørsmål i kjølvannet av pandemien er hvor mye vi verdsetter verden slik vi kjenner den – med stor bevegelsesfrihet – av mennesker, varer, tjenester og kapital. De fire frihetene, kjerneverdiene i EU, vil bli debattert både i og utenfor Europa. Bekymring for klima og korona kan endre reisemønstre for godt. 

Reisende mikrober er globaliseringens blindpassasjerer.