Larissa, Hellas. «Vi visste ikke noe om sauehold da vi begynte, så jeg satte i gang med å lese masse», sier Aggelina Kiriakopoulou mens hun setter frem kaffe, vann og brød.

Mannen Theodoros Papatheodorou drev en forretning som solgte traktorer og maskiner for bomulls-plukking i byen Larissa. Allerede i 2004 ante han at dårlige tider var på vei ettersom stadig flere kunder fikk betalingsproblemer.

Etter å ha tenkt lenge, bestemte paret seg for å satse på sauehold. Begge likte ideen og bestemte seg for å satse helhjertet. Aggelina gikk på landbrukskurs i Thessaloniki.

I Jefyra, et område 25 kilometer vest for Thessaloniki, fant de i 2008 det de lette etter, en gård med jord og maskiner.

«Sauer passer i Hellas. Og om du har sauer, så har du ull, kjøtt og melk du kan lage ost av», påpeker Theodoros.

Paret har fremdeles boligen inne i byen, men bor på gården fra september til jul når lammene blir født. Theodoros overnatter på gården og blir avløst av sin kone ved lunsjtid.

«Dette lammet ble født for tre timer siden», sier Aggelina entusiastisk og peker når hun viser rundt i fjøset.  

Søyen slikker ungen sin energisk. Søyene og de nyfødte lammene står i egne innhegninger de tre–fire første døgnene. Aggelina kan alle søyenes tallkoder og egenskaper som om de var hennes egne barn. I den neste innhegningen står ytterligere en søye med to lam. De er noen døgn eldre. Fra andre siden kikker 240 søyer nysgjerrig på de besøkende.

«Begge må like dette her. Man må være et team for at det skal gå an å leve av å drive med sauer», påpeker Theodoros som har ansvaret for at de 20 hektarene litt bortenfor gir sauene tilstrekkelig med høy.

En av sønnene arbeider på gården om somrene. Datteren planlegger å bli en del av teamet når Aggelina og Theodoros kommer i gang med en egen osteproduksjon.

«Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bli bonde», sier Theodoros og ler.

Tidligere har han alltid følt seg som et bymenneske. Noen tilknytning til landsbygda har han aldri hatt. Foreldrene drev et apotek.

Men landets økonomiske krise når til og med ut på landsbygda. Det private meieriet som paret leverer til, har ikke betalt for fåremelken de siste seks månedene. For ikke å være avhengige av meieriet skal Theodoros og Aggelina begynne å fremstille sin egen ost som de til og med tenker å selge selv.

Vokst opp på gård. I august 2011 ble grunnen rykket ut under Aristotelis Loukas’ tilværelse. Han mistet sin høye lønn, leasingbil, mobiltelefon og gratis lunsjkuponger. Ingen fordeler var igjen. Han hadde vært ansatt som selger i et legemiddelfirma i 17 år, da det avviklet virksomheten i Thessaloniki.

Aristotelis bor sammen med sin kone og parets seksårige sønn i Thessaloniki. Hans kone jobber som selger. Han så det ikke som noe alternativ å flytte til en annen del av Hellas. Han bestemte seg for å ta et kurs om jordbruksøkonomi.

«Jeg er optimist og født uredd», sier han og ler høyt.

Å gå over til jordbruk kjentes ikke helt fremmed ettersom hans foreldre var jordbrukere.

«Jeg liker godt landsbygda og friheten. Det er en fin opplevelse å se planter vokse opp. Her ute er livet annerledes, og man får nye vyer», sier Aristotelis mens han luker ugress i en rad med tomatplanter.

I går så han to ørner. På kontoret i legemiddelfirmaet kunne han bare se slikt på bilder.

På jordbrukskurset traff han en mann og to kvinner som i likhet med ham selv var blitt arbeidsløse i byen. Etter kurset diskuterte de sin fremtid sammen med kurslederen.

De fires interesse for jordbruk var så overbevisende at læreren bestemte seg for å leie ut sin egen jord til dem. Læreren bruker jorden til forsøksvirksomhet og hobbydyrking, men det var plass til flere avlinger. De fire tidligere jordbrukselevene kunne få dyrke der og anvende det de høstet slik de selv ønsket. De var takknemlige for å få leie jorden, for det er ingen greske bønder som selger jord nå når prisene er så lave.

Avhengige av værgudene. Aristotelis sammenligner dagens grønne bølge i Hellas med situasjonen under den tyske okkupasjonen under annen verdenskrig. Folk sultet i byene og flyttet ut på landsbygda. Nå opplever landet en ny «tysk okkupasjon», slik han og mange grekere omtaler EUs økonomiske vilkår. Dagens «tyske okkupasjon» har på samme måte skapt en ny grønn bølge. Mange arbeidsløse, til og med høyt utdannede akademikere, flytter ut på landet.

Nå kjører Aristotelis hver morgen de 82 kilometerne til jorden de leier. Først ved åttetiden om kvelden er han hjemme i Thessaloniki igjen. De fire partnerne dyrker tomater, agurker, auberginer, soyabønner, paprika og epler. Læreren fungerer som konsulent og inspirator, noe han ikke tar betalt for.

«Vi selger litt, mest til venner og bekjente. Neste sommer skal det bli mer», sier Aristotelis bestemt.

Den som selger tomater på egen hånd, tjener opptil fem ganger mer enn den som lar mellommenn ta hånd om salget. Men værgudene spiller ofte jordbrukerne et puss.

«Tomatene har hatt det vanskelig i år. Vi plantet dem litt vel sent siden vinteren var uvanlig lang, og så har sommeren vært for varm.»

Jordbruket rommer mange mysterier, som han sier. Kunnskap, analyse og erfaring er helt nødvendig. Tanken er at så mye som mulig skal dyrkes uten bruk av sprøytemidler. Aristoteles ser lyst på fremtiden for jordbruksteamet sitt.

«Vi lærer hele tiden. Neste år skal vi dyrke vannmelon. Kom tilbake da, så skal dere få se at det kommer til å være annerledes her», oppfordrer han oss før han begynner å fylle en kurv med paprikaer.

Flere søkere til landbruksskoler. Internatskolen American Farm School i Thessaloniki merker den økende interessen for landbruk. Skolen har teoretiske og praktiske fag på videregåendenivå. Den praktiske vinklingen er mest populær. Dessuten arrangerer skolen seminarer om jordbruk og driver en vanlig grunnskole. Skolen er anerkjent, ikke minst for sin miljøprofil.

«Søknadstrykket har økt, spesielt til våre dagskurs for voksne», sier lærer ved høyskolen, Evangelos Vergos.

Av søkerne til videregåendeprogrammet tas én av syv inn. Tidligere kom stort sett alle elevene fra landsbygda, men nå har de en mer blandet bakgrunn. Skolen tar inn ungdommer fra hele landet.

Både søkerne og deres foreldre intervjues. Interessen for landbruk må være genuin. Skoleledelsen og lærerne avgjør hvem som får de ettertraktede plassene. De aller fleste av skolens 300 elever, 98 prosent, bor på skolen. Det er nesten like mange jenter og gutter. Skolen driver dessuten jordbruksundervisning på høyskolenivå der undervisningsspråket er engelsk.

American Farm School ble grunnlagt i 1904 av et amerikansk misjonærpar. Den er utvidet i flere omganger, spesielt etter annen verdenskrig. Skolen finansieres 5 prosent av et fond i USA mens resten kommer fra elevenes term-inavgifter og inntektene fra skolens utsalg av jordbruksprodukter. Evangelos Vergos understreker at ingen penger kommer fra hverken EU eller den greske staten.

Melk, egg, ost, kylling, iskrem, oliven og til og med vin selges i skolens egen matbutikk. Melken og eggene er kjent for å være spesielt gode. Melkeproduksjonen er på hele 4000 liter om dagen, og en del fraktes til Athen for å selges der.

Stor interesse for landbruk. For voksne som vil teste ut en forretningsidé med tilknytning til jordbrukssektoren, tilbys særskilte kurs på dagtid. Evangelos Vergos får ofte forespørsler fra personer som vurderer å omskolere seg til jordbrukere. Han svarer dem ved å spørre dem en rekke spørsmål.

«I går ringte en mann som jobber i klesbransjen. ’Jeg vil bli jordbruker’, sa han. Men han hadde ingen idé om hva han ville drive med innen landbruk.»

Vergos mener det er helt nødvendig med en spesialisering. Spørsmålet er hvilke forretningsideer som er holdbare. Et par vurderte å dyrke snegler. Han svarte med å spørre dem hvor ofte de hadde spist snegler det siste året. Snegler er ingen god idé i Hellas, mener han, siden de sjelden havner på grekeres middagsbord. En mann ville, som Aggelina og Theodoros, satse på sauehold.

«Jeg spurte om han hadde diskutert saken med sin kone. Det hadde han ikke. Jeg oppfordret ham derfor til først å forhandle med fruen der hjemme. Sauehold krever mye tid.»

Vargos anser den stigende interessen for landbruk som tveegget. Det er ikke noe bra utgangspunkt å være desperat og helt å mangle egne ressurser når man skal sette i gang.

Skuffelsen kan bli stor når man innser at landbruk ikke gir veldig mye i lommeboken. For at virksomheten skal gå rundt, er det avgjørende at den ferske landbrukeren klarer de vanligste formene for reparasjoner av traktorer og maskiner uten å måtte leie inn hjelp. I tillegg kommer de sosiale påkjenningene for voksne og barn som er vant til livet i byen.

«Tenk deg en familie som flytter fra storbyen til en by in the middle of nowhere. Det kan bli veldig vanskelig for barna. Påkjenningene for familien kan føre til skilsmisse.»