• Illustrasjon: CAGLECARTOONS.COM

Dronedilemmaet.

Dronedilemmaet.

USA vurderer å engasjere seg i kampen mot militante islamister i Mali. Droneangrep er effektive, men svært kontroversielle. Muligens gjør de mer skade enn nytte i det lange løp.

Fra utgave: 3 / mars 2013

Økt bruk av droner. En av de første avgjørelsene CIA-sjef John O. Brennan må ta, er om USA skal angripe islamistkrigere i Mali med droner på samme måten som de i stor utstrekning har drept militante islamister i Afghanistan, Pakistan, Jemen, Somalia og andre steder det siste tiåret. Før Brennan ble utpekt som leder for CIA, var han president Barack Obamas seniorrådgiver for antiterror, ansvarlig for eskaleringen av droneangrepene i Pakistan og Jemen.

Ettersom den islamistiske trusselen mot Sahel-området har økt det siste året, etter at Libyas Muammar al-Gadafi ble styrtet, har Obama og hans sikkerhetsrådgivere vurdert om de skal utplassere droner i Nord-Afrika. Det er sogar mulig at avgjørelsen om å plassere ut droner allerede er tatt – at avgjørelsen ble avgjort både av at Frankrike i januar gikk til krig mot militante islamister i Mali, og av angrepet militante islamister utførte mot gassanlegget sørøst i Algerie.

På dagens opprørte internasjonale arena er væpnede droner blitt det fremste våpen i krig. Maskiner uten piloter, som passende går under navn som Predator og Reaper, kan operere over fiendtlig territorium i mer enn fjorten timer før de slår til mot intetanende mål med raketter som går fortere enn lydens hastighet. Det antas at USA har rundt 8000 droner i drift, og at rundt tusen av disse er væpnede. Israel er også en aktiv produsent av droner. Ifølge SIPRI (Stockholm International Peace Research Institute) var 41 prosent av alle droner som ble eksportert mellom 2001 og 2011, bygget i Israel.

Ønsker å stå utenfor. Under president Obama har USA forsøkt å trekke seg ut av flere væpnede konflikter, som de langvarige og kostbare krigene i Irak og Afghanistan.

Algerie slikker fremdeles sårene etter den bitre borgerkrigen mot islamistkrigere på 90-tallet, hvor over 150 000 mennesker skal ha mistet livet, og ønsket derfor også å holde seg utenfor konflikten i Mali. Islamistene i Mali er i mange tilfeller nettopp veteraner fra borgerkrigen i Algerie. Det siste Algerie ønsker er derfor å trekke dem tilbake til sitt eget territorium. Men med angrepet mot gassanlegget er det nettopp det som nå har skjedd. Enten Algerie liker det eller ikke, er de nå involvert i konflikten.

Informanter på bakken. De franske Mirage-flyene skal operere fra flyplasser i både Algerie og Tsjad. Vil de nå få følge av amerikanske væpnede droner? I likhet med Mirage-flyene er droner avhengige av å ha tilgang til flyplasser og luftrommene i nabolandene. Droner er dessuten avhengige av informanter på bakken som er i stand til å peke ut potensielle mål og å videreformidle denne sensitive etterretningsinformasjonen til dem som styrer dronene.

I Afghanistan, hvor USA har brukt droner i stor utstrekning, er slike informanter ofte blitt tatt til fange, torturert og henrettet av Taliban etter å ha blitt tvunget foran kamera til å innrømme spionvirksomhet på vegne av USA. Det gjenstår å se om USA vil klare å rekruttere nettverk av informanter i Nord-Mali til dette farlige oppdraget.

Rammer sivile. Droneangrep er uten tvil effektive, men de er også svært kontroversielle. I tillegg til å ta livet av antatte terrorister, rammer de ofte også uskyldige sivile som er i nærheten.

En rapport som er utarbeidet i fellesskap av Bureau of Investigative Journalism og den britiske avisen Sunday Times, viser at CIA med vilje angrep mennesker som forsøkte å hjelpe ofrene etter et droneangrep. Koner til militante islamister var også blitt rammet da de bar sine døde ektemenn til begravelse. I 2012 skal 470 pakistanere ha blitt drept i droneangrep, og 68 av disse var ikke-stridende.

I en nylig meningsmåling blant pakistanere oppga 74 prosent at de ser på USA som en fiende. Det er uten tvil mange eksperter som mener droneangrep skaper flere terrorister enn de dreper.

Politisk kostnad. I Jemen har også antall amerikanske droneangrep mot militante Al-Qaida-tilhengere sør i landet økt kraftig det siste året.

Minst 185 personer ble drept i droneangrep i Jemen i fjor. Men slike dødelige antiterror-operasjoner har en politisk kostnad:

De vekker en voldsom fiendtlighet ikke bare mot USA, men også mot landets egne ledere som tillater at amerikanske droner får operere på deres territorium. Jemens president Abd Rabbuh Mansur Hadi (som erstattet Ali Abdallah Saleh i fjor i februar) antas å ha bedt USA om hjelp mot Al-Qaida.

I Afghanistan, Pakistan og Jemen har ikke antiterror-operasjoner, selv om disse er foretrukket av USA, klart å skape fred. Snarere tvert imot har de ofte gjort situasjonen verre.

For å være effektive må slike operasjoner være en del av en mer helhetlig strategi, med forhandlinger, kompromisser og en søken etter en politisk løsning på konfliktene. Mali er den siste testen.

Myndighetene i Bamakos største feil er trolig at de ikke har gitt tuaregene nord i landet en viss grad av autonomi. Hadde de gjort det, ville ikke islamistgruppene hatt noe påskudd for å blande seg inn.

I en artikkel i Daily Beast i november i fjor uttalte Cameron Munter, en tidligere amerikansk ambassadør til Pakistan, følgende:

«Problemet (med droneangrep) er de politiske konsekvensene … Ønsker dere å vinne et par slag og tape krigen?»

© 2013 Patrick Seale – distribuert av Agence Global. Artikkelen er noe forkortet.