Oppsiktsvekkende vekst. Det er ingen tvil om at mye har forandret seg i Sørøst-Asia siden Vietnamkrigen. I løpet av de siste 25 årene har Vietnam gått gjennom en forvandling. I 2007 ble Vietnam fullverdig medlem av det globale økonomiske samfunnet gjennom sitt medlemskap i Verdens handelsorganisasjon. Landet er blitt en magnet for utenlandsk investering og utvikler seg raskt fra en landbruksøkonomi til en økonomi som er konsentrert om produksjons- og servicenæring. Men hvis Vietnam ønsker å opprettholde den bemerkelsesverdige veksten, er landet nødt til å øke arbeidsproduktiviteten i industri- og servicesektoren i årene som kommer.
Her er ti overraskende poenger fra rapporten «Sustaining Vietnam's Growth: The Productivity Challenge» fra McKinsey Global Institute:
1. Vietnam har opplevd Asias raskeste økonomiske vekst etter Kina.
Vietnam, et én gang krigsherjet land, har vært en av Asias økonomiske suksesshistorier det siste kvarte århundret. Helt siden kommunistpartiet introduserte reformer kjent som «Doi Moi» («modernisering») i 1986, har landet fjernet hindringer for handel og kapitalflyt og åpnet økonomien for privat forretningsvirksomhet. I løpet av denne perioden har økonomien vokst raskere enn i noe annet asiatisk land unntatt Kina, og landets BNP pr. person har vokst med 5,3 prosent i året. Denne veksten har fortsatt til tross for den økonomiske krisen i Asia på 90-tallet og den nylige globale finanskrisen (økonomien vokste 7 prosent i året fra 2005–2010) – og det er mer enn hva mange andre asiatiske økonomier kan skryte av.
2. Vietnam beveger seg ut av rismarkene.
Vietnams økonomi dreier seg ikke lenger bare om jordbruk. Landbrukets bidrag til BNP er faktisk halvert, fra 40 til 20 prosent på bare 15 år, en mye raskere endring enn vi har sett i noen annen asiatisk økonomi. En tilsvarende endring fant sted for 29 år siden i Kina og for 41 år siden i India.
I løpet av de siste ti årene er antall sysselsatte i landbrukssektoren sunket med 13 prosentpoeng, mens andel arbeidere sysselsatt i industrien er økt med 9,6 prosentpoeng og i servicenæringen med 3,4 prosentpoeng. Denne endringen i sysselsettingen har bidratt til Vietnams økonomiske opptur på grunn av ulikhetene i produktivitet mellom disse sektorene. Som et resultat har landbrukets andel av BNP falt 6,7 prosentpoeng, mens industriens andel er økt med 7,2 prosentpoeng i løpet av de siste ti årene.
3. Vietnam er likevel en ledende global eksportør av pepper, cashewnøtter, ris og kaffe.
Vietnam er verdens ledende eksportør av pepper, og skipet 116 000 tonn av krydderet i 2010. Fire år på rad har landet vært den største eksportøren av cashewnøtter. Landet er også verdens nest største eksportør av ris, etter Thailand, og nest største eksportør av kaffe, etter Brasil, med en eksport som er tredoblet på bare fire år. Vietnam er verdens femte største produsent av te og sjette største eksportør av sjømat som steinbit, blekksprut, reker og tunfisk.
4. Vietnam er ikke «Kina + 1».
Økende priser på arbeidskraft i Kina har allerede drevet flere fabrikkeiere til å flytte produksjonen til Vietnam, som har en overflod av billig arbeidskraft. Trenden har ført til at mange omtaler Vietnam som Asias neste store plattform for eksportnæringer – en liten versjon av Kina, eller «Kina + 1».
Men Vietnam er svært forskjellig fra Kina på to måter. For det første er Vietnams økonomi drevet av mer personlig forbruk enn Kinas økonomi. Husholdningenes forbruk utgjør 65 prosent av Vietnams BNP – en uvanlig høy andel i Asia. I Kina utgjør forbruket i motsetning bare 36 prosent av BNP.
For det andre: Mens Kinas raske økonomiske vekst er blitt drevet av industrieksport og et uvanlig høyt investeringsnivå, er Vietnams økonomi preget av bedre balanse mellom industri- og servicenæringer, hvor hver av dem står for rundt 40 prosent av BNP. Vietnams vekst er bredt fundert med konkurransedyktige nisjer over hele økonomien. I løpet av de siste fem årene er utbyttet fra industri (inkludert anleggsvirksomhet, fabrikkvirksomhet, gruvedrift og produksjon av forbruksvarer) og servicesektoren økt i takt, med 8 prosent årlig vekst.
5. Vietnam er en magnet på utenlandsk investering.
Vietnam befinner seg på de fleste oversikter over attraktive og fremadstormende markeder for utenlandske investorer. Undersøkelser utført av Storbritannias handels- og investeringsdepartement og The Economist Intelligence Unit har rangert Vietnam som det mest attraktive nye markedet for utenlandske direkteinvesteringer etter BRIC-landene Brasil, Russland, India og Kina. Den registrerte utenlandske direkteinvesteringen i Vietnam økte fra 3,2 milliarder dollar i 2003 til 71,7 milliarder i 2008, før den falt i forbindelse med finanskrisen til 21,5 milliarder i 2009.
Også her skiller Vietnam seg fra Kina. Nesten 60 prosent av de utenlandske direkteinvesteringene i Kina er blitt pøst inn i arbeidsintensiv produksjon, sammenlignet med bare 20 prosent i Vietnam. For Vietnams del har mye av de øvrige investeringene funnet veien til gruvedrift, steinbrudd og olje- og gassutvinning (40 prosent) og eiendomsbransjen (15–20 prosent), noe som gjenspeiler Vietnams raskt voksende turistindustri. Antall utenlandske turister som kommer til Vietnam, har økt med en tredjedel siden 2005.
6. Vietnam har et mer avansert veinett enn Filippinene og Thailand.
Vietnam har begynt å gjøre betydelige investeringer i infrastruktur. Mange besøkende mener likevel at landets veier er temmelig dårlige. Men for Vietnams utviklingsnivå er landets nivå på utvikling av infrastruktur temmelig høyt. Veitettheten kom opp i 0,78 kilometer pr. kvadratkilometer i 2009, noe som er høyere enn veitettheten i Filippinene eller i Thailand, to land som er mer utviklet enn Vietnam. Samme år dekket strømnettet mer enn 96 prosent av landet. Nye containerhavner som dem i Dung Quat og Cai Mep, og flyplasser som dem i Da Nang sentralt i Vietnam og Can Tho i Mekong-delta-regionen, har forbedret forbindelsene med resten av verden.
7. Vietnams unge generasjon er på nett.
Vietnams befolkning er ung, velutdannet og i økende grad på nett. Antall mobilabonnementer i Vietnam økte med nesten 70 prosent i året fra 2000–2010. Til sammenligning økte antall mobilbrukere med under 10 prosent i året i samme periode i USA. Innen utgangen av 2010 hadde Vietnam 170 millioner telefonabonnenter, hvorav 154 millioner var mobilabonnenter.
Internettutbredelsen i Vietnam på 31 prosent, er fremdeles mye lavere enn i andre asiatiske land som Malaysia (55 prosent) og Taiwan (72 prosent). Men dette endrer seg raskt. Antall bredbåndabonnementer i Vietnam er økt fra 0,5 millioner i 2006 til rundt 3,8 millioner i 2010, samtidig som 3G-abonnementer kom opp i 7,7 millioner. Så fort telekominfrastrukturen kommer à jour, vil trolig mobil- og internettbruken eksplodere. Allerede leser 94 prosent av Vietnams internettbrukere nyheter på nett, og mer enn 40 prosent bruker internett hver dag.
8. Vietnam er i ferd med å bli et sentrum for tjenesteutsetting.
Vietnam sysselsetter allerede mer enn 100 000 personer i sektoren for tjenesteutsetting, som i dag genererer inntekter på mer enn 1,5 milliarder dollar. Flere fremstående multinasjonale selskaper har etablert operasjoner i Vietnam, inkludert Hewlett-Packard, IBM og Panasonic. Landet har faktisk potensial til å bli ett av verdens ti ledende land i denne sektoren, hovedsakelig på grunn av den store gruppen universitetsutdannede unge mennesker (universitetene uteksaminerer 257 000 unge menn og kvinner som tilføres arbeidsstyrken hvert år) og relativt lave lønninger. En programmerer i Vietnam kan ansettes for under 60 prosent av det det koster å ansette en i Kina, mens operatører til data- og telefonsupport i Vietnam koster 50 prosent mindre å ansette enn deres kolleger i Kina.
Denne formen for tjenester kan skape inntekter på mellom 6 og 8 milliarder dollar i året – så lenge det er tilstrekkelig etterspørsel, og Vietnam forsikrer at de kan tilfredsstille etterspørselen. Denne sektoren kan bli en drivkraft i å skape arbeidsplasser i urbane områder, ved å sysselsette 600 000–700 000 nye personer innen 2020 og bidra med 3–5 prosent til Vietnams BNP-vekst.
9. Vietnamesiske banker låner ut penger i et høyere tempo enn deres kinesiske, indiske eller sørøstasiatiske motstykker.
De totale utestående banklånene i Vietnam har økt med 33 prosent i året det siste tiåret – en sterkere vekstrate enn det som er registrert i Kina, India eller noe annet land tilknyttet sammenslutningen Association og Southeast Asian Nations (ASEAN). Innen utgangen av 2010 hadde verdien av utestående lån nådd 120 prosent av BNP, sammenlignet med 22 prosent i 2000. Selv om dette er et tegn på en ny dynamikk i den vietnamesiske økonomien, smurt av et ekspanderende banksystem, er bekymringen at en samlet økning i misligholdte lån kan utløse betydelig økonomisk uro i Vietnam (slik det har gjort andre steder) og tvinge myndighetene til å gripe inn i finanssektoren for å beskytte investorene, banksystemet og til syvende og sist skattebetalerne.
10. Vietnams demografiske utbytte avtar.
Mellom 2005 og 2010 har en voksende gruppe unge arbeidere og en rask overgang fra landbruks- til industriøkonomi bidratt til to tredjedeler av Vietnams vekst. Den andre tredjedelen kom fra økt produktivitet. Men nå svekkes de to første drivkreftene til vekst. Offisielle tall tyder på at veksten i arbeidsstyrken vil bli redusert til rundt 0,6 prosent i året det kommende tiåret, sammenlignet med den årlige veksten på 2,8 prosent fra 2000 til 2010. Og det er svært usannsynlig at overgangen fra landbruks- til industriøkonomi kan fortsette i samme fart som vi har sett den siste tiden.
Produktiviteten må derfor øke om Vietnam skal opprettholde vekstraten. Mer presis må arbeidsproduktiviteten i industri- og servicesektorene øke fra 4,1 prosent til 6,4 prosent hvis økonomien skal klare myndighetenes mål om en årlig økonomisk vekst på 7–8 prosent innen 2020. Dersom produktiviteten ikke øker, vil Vietnams vekstrate trolig reduseres til mellom 4,5 og 5 prosent årlig. Da vil i så fall Vietnams BNP være 30 prosent lavere i 2020 enn det ville ha vært dersom økonomien fortsatte å vokse med 7 prosent hvert år.
Vietnam har mange iboende styrker – en ung arbeidsstyrke, rikelige naturressurser og politisk stabilitet. Hvis landet handler bestemt for å forhindre kortsiktig risiko og forfølger en produktivitetsledet vekstlinje, kan landet gå inn i en ny bølge av vekst og velstand.
Publisert første gang i Foreign Policy 23. februar 2012