Tanjung Luar, Lombok, Indonesia. Ved daggry brytes stillheten av den øredøvende lyden av haier som losses i vannet. Tanjung Luar er et av de viktigste fiskemarkedene i Indonesia, og dusinvis av båter lander fangsten sin her hver morgen.
Fiskerne haler de store rovfiskene opp på land med bare hendene, kjører store kroker gjennom dyrene og bærer dem over skulderen til auksjonsplassen. Ikke lenge etter dekkes gulvet av hundrevis av haier av alle slag. Det lukter sterkt av ammoniakk, som følge av at hai er en bruskfisk som inneholder store mengder urea, og som brytes ned til ammoniakk når kjøttet ikke tilberedes relativt hurtig.
| Fakta |
Haifinner./ Det finnes ca. 450 ulike haiarter, og en fjerdedel av disse er utrydningstruet. / Hvert år fiskes det mellom 70 og 100 millioner haier verden over, hovedsakelig på grunn av de verdifulle finnene. Enkelte haiarter har hatt en nedgang i populasjonen på 80–90 prosent de siste 50 årene. / Ved haifiske kappes finnene av, og ofte dumpes kroppen levende tilbake i sjøen, hvor haien da er ute av stand til å svømme og synker til bunns for en sakte død. / Markedet for haifinner befinner seg i hovedsak i Øst- og Sørøst-Asia, og Taiwan og Kina er store importører. / En stor haifinne av utsøkt kvalitet kan koste over 10 000 dollar. / Finnene brukes i haifinnesuppe og i kinesisk medisin, som hevder at haifinner styrker indre organer og kan motvirke blant annet kreft og impotens, noe som ikke er dokumentert. / Haifinnesuppe har sin opprinnelse i det kines-iske Song-dynastiet for rundt 1000 år siden. Den ble omtalt som «Keiserens mat», og har vært et symbol på rikdom og status. Med en generell velstandsøkning i Kina økte etterspørselen etter haifinner, og markedet skal ha doblet seg fra 1985 til 2001. / Haifinnene er nærmest helt uten smak, og brusken i finnene gir kun en trådlignende konsistens til suppen som ellers hovedsakelig består av kjøtt og kraft. / I 2006 ble den kinesiske basketballstjernen Yao Ming talsmann for en kampanje i regi av organisasjonen WildAid for å øke folks bevissthet omkring de problematiske sidene ved haifinnesuppe, og Yao fikk drahjelp av en rekke forretningsmenn, kjendiser og studenter. Organisasjonen har fått en rekke hotellkjeder og restauranter til å avstå fra å servere haifinnesuppe. De kinesiske myndighetene vedtok i 2013 å forby haifinnesuppe ved offisielle banketter. / Konsumet av haifinnesuppe i Kina falt dermed med over 80 prosent, og fra 2011–2014 gikk importen av haifinner til Kina ned med over 80 prosent. Men etterspørselen er fortsatt enorm i Hongkong, Taiwan og Macau, og økende i andre deler av Asia, som Thailand, Vietnam og Indonesia. / Kunstige haifinner ble fra 1950-tallet brukt som en rimelig erstatning for de luksuriøse haifinnene, men har nå økt i popularitet. Dette er seige gelatintråder som imiterer konsistensen av haifinner, men uten å inneholde nevrotoksinene og tung-metallene som kan forekomme i ekte haifinner. / Senest i mai beslagla tollere i Hongkong 26 tonn tørkede haifinner med opprinnelse i Ecuador, skåret av utrydningstruede arter. / Ni haiarter er å finne langs norskekysten: brugde, gråhai, håbrann, hågjel, håkjerring, kamtannhai, pigghå, småflekket rødhai og svarthå. Brugde, håbrann og pigghå er utrydningstruet. Alt aktivt fiske av disse tre er derfor forbudt. / Det er imidlertid ikke forbudt å servere haifinnesuppe i Norge. Kilder: Wikipedia, abcnyheter.no, Hjelp Havets Haier, WildAid
|
Små grupper av oppkjøpere strømmer til for å sikre seg den beste fangsten. De kjøper ikke hele haien, men er ute etter forskjellige deler til sterkt varierende priser. Kjøttet, skinnet, beinene, innmaten, ja, hver eneste del av fisken har sin oppkjøper som forvandler råmaterialene til mange forskjellige salgsvarer.
Den ettertraktede finnen. Skinnet brukes til å lage konfeksjonstilbehør som vesker, belter, lommebøker og til og med salt snacks. Beinene pulveriseres og er blant de utallige ingrediensene i en del kinesisk medisin. Kjøttet har ikke like høy verdi og ender ofte opp på grillspyd som billig hurtigmat lokalt
Den mest innbringende delen av dyret er finnen. International Union for Conservation of Nature (Verdens naturvernunion) har beregnet at det hvert år på verdensbasis drepes opp mot 100 millioner haier, først og fremst for sine finner, med en markedsverdi på mellom 540 millioner og en milliard dollar.
Tanjung er utskipningshavn for det høyt verdsatte produktet. Finnene tørkes og sorteres for de store markedene i Østen og omsatt for skyhøye priser, opp mot 650 dollar pr. kilo.
Haifinner brukes til suppe for store begivenheter der man vil vise frem sin rikdom og sosiale status. Haifinnesuppe blir også servert ved kinesiske nyttårsseremonier. Etterspørselen etter den store rovfisken er gått noe ned i Kina, men øker i andre asiatiske land, særlig Vietnam, Thailand og Indonesia selv. I Europa er det Italia og Spania som importerer mest haifinner.
Sammen med Singapore, Thailand, Taiwan og Spania, er Indonesia verdens ledende eksportør av haifinner, ifølge en rapport fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk fra 2015.
Bekymret for ubalanse i økosystemet. Forskere og marin-biologer er sterkt bekymret for at så mye som en fjerdedel av alle haiartene i verden er utrydningstruet. En svekkelse av haibestander vil skape alvorlig ubalanse i det skjøre maritime økosystemet, da de har en regulerende funksjon som øverste rovdyr i næringskjeden som holder andre arter i sjakk og opprettholder balansen mellom de ulike livsformene i havet.
En studie utført av Dalhousie University i Nova Scotia i Canada har vist at det årlig drepes mellom 7 og 8 prosent av alle haier. Til sammenligning vil et fiske på mer enn 4,9 prosent ifølge studien utgjøre en utryddelsesfare for enhver art, men er en spesiell trussel for haier, fordi de har en lang reproduksjonssyklus og vokser sakte. De fleste fiskearter blir kjønnsmodne relativt tidlig, ofte i løpet av det første leveåret, og gyter millioner av egg hvert år. Slik er det ikke for haier, som blir kjønnsmodne først etter ti år, i noen tilfeller så sent som etter 40 år, og som bare føder noen få unger i løpet av livet.
Haier er også svært utsatt for forurensing. Giftige kjemikalier lekket ut i havet, kommer inn i næringskjeden der de blir mer konsentrert jo høyere opp de kommer i den. Mattilsynet i Hongkong fant at så mye som en tredjedel av prøvene de tok fra servering av haifinnesuppe, inneholdt kadmium og metylkvikksølv. Det ble også gjort funn av visse nevrotoksiner som knyttes til utvikling av sykdommer som Alzheimer og Parkinsons.
Skeptisk til fiskemetodene. Simeon Benaya i Wildlife Conservation Society (WCS) i Indonesia, har sammen med teamet sitt studert aktiviteten i Tanjung Luar-havnen over flere år. Hun påpeker at regulering av uttaket ikke bare burde dreie seg om hvor mange haier som fiskes, men også hva slags utstyr det er lov å bruke. I dag benyttes mest langliner, flere kilometer lange, med tusenvis av kroker. Dette blir i hovedsak brukt til å fiske etter tunfisk, kveite og sverdfisk, men også haier fanges. De blir interessert i de andre døende fiskene som alt har bitt på.
På øya Lombok er titusenvis av mennesker direkte eller indirekte avhengige av handelen med hai. Det er derfor organisasjoner som The Dorsal Effect og WCS jobber med å finne alternative inntektskilder for de flere hundre fiskerne som bor her, og som bare kalles bajau: «de som tradisjonelt bor ved havet».
Nye muligheter i turistnæringen. Fiskere, som alltid har levd av haifiske, kan få nye jobbmuligheter i en turistnæring forankret i lokale tradisjoner. Som spesialister på dykking, snorkling og båtkjøring, kan fiskerne bli gode turguider og vise vei til livet under havoverflaten. Haisafari er en virksomhet som har tatt seg raskt opp de siste årene.
Forskning fra områdene i verden der haisafari er mest utviklet, viser at lokalbefolkningen og myndighetene forvalter haienes leveområder bedre. Disse områdene har også oppnådd rekordhøy inntjening. På Bahamas, som regnes som verdens haiturisme-hovedstad, har denne virksomheten (før korona, red.anm.) innbragt rundt 114 millioner dollar (1,14 mrd. kroner) i året. Den minste haiturisme-økonomien er Sør-Afrika, med 4,4 millioner dollar (44 millioner kroner) i året.
Haiene ser med andre ord ut til å være mye mer verdifulle levende enn døde.
Haier og covid-19.
Under koronapandemien har naturvernerne som jobber for å begrense haifisket, sett at konsekvensene av mindre eksport har jobbet til haienes fordel, og samtidig gitt forskerne en mulighet til å styrke overvåkingen av haisfiskeaktiviteten.
Hai- og skatefiske i Indonesia er blitt sterkt påvirket av en nærmest kollaps i etterspørselen, etter at restauranter er blitt stengt og samfunnet er blitt nedstengt over hele verden. Det har ikke vært mulig å eksportere til landene med tradisjonelt størst etterspørsel, som Hongkong, Kina og Taiwan. Haiforkjemperne sier dette har gitt en mulighet for å intensivere arbeidet med å beskytte ville populasjoner, og samtidig støtte fiskere med alternative inntektskilder, og gjøre dem vant til det.
Men der blant annet haikjøttet blir benyttet som lokal hverdagsmat, har imidlertid fisket fortsatt mer eller mindre som før.
De fulle konsekvensene av koronanedstengningen vil det ta tid å finne ut av, men ifølge sjefforsker i WCS Indonesia, Simeon Benaya, har ikke tre måneder med koronatiltak vært nok til å få noen varig bedring i bevaringsarbeidet.
Mye av arbeidet til de frivillige organisasjonene er blitt stoppet og satt på pause under pandemien. Et planlagt møte og seminar for beslutningstagere på myndighetsnivå i flere land for å implementere det i CITES-regelverket (Convention on Inter-national Trade of Endangered Species/Washingtonkonvensjonen) som berører hai-finneomsetningen, er blitt utsatt på ubestemt tid.