Klimaendringene merkes først i Arktis – temperaturen her stiger dobbelt så fort som i resten av verden. Svalbard har egen miljølov, og vi bruker store ressurser på forskning. Likevel er våre klimarelaterte utslipp på Svalbard 20 ganger høyere enn i resten av landet, målt etter innbyggertallet.
Med lave driftskostnader, oppkjøp av europeiske teknologibedrifter og støtte fra myndighetene, har kinesiske vindkraftselskaper etablert seg i bransjen på rekordtid – og har allerede kapret store andeler i verdensmarkedet.
Varme i badegulvet er blitt dekadent, og dagligvarene økologiske. Miljøbevisstheten siver inn gjennom porene når man lever i Europas grønneste land.
Breer er ikke bare sjeldent flotte å se på eller utfordrende å klatre på, de er også blant de beste klimaindikatorene vi har.
Ingen bruker mer penger på økologisk mat enn danskene. Stjernerestaurantene viser vei, og staten støtter trenden. Med «Køkkenløftet» tar København økologien til et nytt nivå.
Overpumping av grunnvann har ført til eventyrlige avlinger over store deler av verden. Nå frykter eksperter at de såkalte vannbaserte matboblene skal briste, med dramatiske konsekvenser for produksjonen av korn.
Verden klarer muligens å bære en befolkning på 10 milliarder mennesker, men livskvaliteten gjør det kanskje ikke verdt å leve. 19. mars ble vi 5 millioner innbyggere i Norge.
Hva slags forhold har vi egentlig til naturen omkring oss? Er vi det bevisst, eller tar vi for gitt at naturen er til for våre behov? Kanskje, for dette synes å være vår leveregel: Mennesket først! 19. mars ble vi 5 millioner mennesker i Norge.
1960-årene sto i plastens tegn, og vi elsket den så mye at vi vasket opp tynne plastglass og spinkle gafler. Å utnytte oljeindustriens avfallsprodukter startet som en god tanke. Men de langkjedete polymerene som utgjør plast, er blitt en svøpe for menneskeheten, og aller verst er det i Stillehavet.
«Verdens reneste spiskammers» sier norsk fiskeribransje om Barentshavet. Samtidig omtales Arktis som en dumpingplass for verdens miljøgifter. Rovdyr i nordområdene inneholder alvorlig høye nivåer av PCB og DDT. Kan fisken være så ren som reklamen sier?
Verdens politikere kjemper for å unngå at miljøinnsatsen går i revers. Klimaskeptikerne er på offensiven, og folk flest har logget ut for lenge siden. Så hvor står den grønne debatten?
Bestanden av tunfisk har kollapset. To tredjedeler av all torsk blir spist i gytesesongen, og oppdrettsnæringen tømmer havet for småfisk. Forfatter og fisker Paul Greenberg tråler verden på jakt etter den siste villfisken, og finner stadig mindre av den.
Over hele verden er deltaer utsatt for flom og jorderosjon. Men ingen steder har man tapt så mye land som i Louisiana. Der forsvinner det en fotballbane hvert 38. minutt. En frenetisk kamp er i gang for å hindre at New Orleans synker ned i havet.
Japans atomkrise er et mareritt, men ingen uvanlig hendelse. Den er faktisk bare den siste i en lang rekke av kjernefysiske ulykker med nedsmelting, eksplosjon, brann og tap av kjølevann – ulykker som har inntruffet både under normal drift og i nødssituasjoner som tørke og jordskjelv.
I håp om å redde Venezia skjerpes reglene for god oppførsel. Både dette og andre turistmål trenger bedre tiltak.
Isbjørnen i Arktis trues ikke av rask utslettelse. Men de blir færre, og økt issmelting driver dem nordover og vestover.
Mens avisene skriver at vi har hundre måneder på å redde jordkloden, forblir vi upåvirket. Om vi resirkulerer papir og slutter med tøymykner, er vi ikke innstilte på å gjennomføre de store endringene, som å selge bilen eller reise mindre med fly. Spørsmålet som etterhvert presser seg frem er: Hvorfor bryr vi oss ikke?
Hva har produkter som kosmetikk, vaskemidler, tannkrem, pizzaemballasje eller tåteflasker til felles med guddommelig vrede? De truer menneskeheten.