Hva slags forhold har vi egentlig til naturen omkring oss? Er vi det bevisst, eller tar vi for gitt at naturen er til for våre behov? Kanskje, for dette synes å være vår leveregel: Mennesket først! 19. mars ble vi 5 millioner mennesker i Norge.
1960-årene sto i plastens tegn, og vi elsket den så mye at vi vasket opp tynne plastglass og spinkle gafler. Å utnytte oljeindustriens avfallsprodukter startet som en god tanke. Men de langkjedete polymerene som utgjør plast, er blitt en svøpe for menneskeheten, og aller verst er det i Stillehavet.
«Verdens reneste spiskammers» sier norsk fiskeribransje om Barentshavet. Samtidig omtales Arktis som en dumpingplass for verdens miljøgifter. Rovdyr i nordområdene inneholder alvorlig høye nivåer av PCB og DDT. Kan fisken være så ren som reklamen sier?
Verdens politikere kjemper for å unngå at miljøinnsatsen går i revers. Klimaskeptikerne er på offensiven, og folk flest har logget ut for lenge siden. Så hvor står den grønne debatten?
Bestanden av tunfisk har kollapset. To tredjedeler av all torsk blir spist i gytesesongen, og oppdrettsnæringen tømmer havet for småfisk. Forfatter og fisker Paul Greenberg tråler verden på jakt etter den siste villfisken, og finner stadig mindre av den.
Over hele verden er deltaer utsatt for flom og jorderosjon. Men ingen steder har man tapt så mye land som i Louisiana. Der forsvinner det en fotballbane hvert 38. minutt. En frenetisk kamp er i gang for å hindre at New Orleans synker ned i havet.
Japans atomkrise er et mareritt, men ingen uvanlig hendelse. Den er faktisk bare den siste i en lang rekke av kjernefysiske ulykker med nedsmelting, eksplosjon, brann og tap av kjølevann – ulykker som har inntruffet både under normal drift og i nødssituasjoner som tørke og jordskjelv.
I håp om å redde Venezia skjerpes reglene for god oppførsel. Både dette og andre turistmål trenger bedre tiltak.
Isbjørnen i Arktis trues ikke av rask utslettelse. Men de blir færre, og økt issmelting driver dem nordover og vestover.
Mens avisene skriver at vi har hundre måneder på å redde jordkloden, forblir vi upåvirket. Om vi resirkulerer papir og slutter med tøymykner, er vi ikke innstilte på å gjennomføre de store endringene, som å selge bilen eller reise mindre med fly. Spørsmålet som etterhvert presser seg frem er: Hvorfor bryr vi oss ikke?
Hva har produkter som kosmetikk, vaskemidler, tannkrem, pizzaemballasje eller tåteflasker til felles med guddommelig vrede? De truer menneskeheten.