Grønn bølge over Mexicos hovedstad.

For to tiår siden hadde Mexicos hovedstad den tvilsomme æren av å være verdens mest forurensede metropol. I dag har mange parkert bilen, og byens hovedgate stenges for biltrafikk hver søndag. Økologi og resirkulering er blitt det nye mantraet.

Musikk i miljøbevisste ører.

Musikkfestivaler handler om mye mer enn bare musikk. Mange av sommerens store og små festivaler er blitt svært miljøbevisste. Målet er: mens du drikker økologisk øl fra gjenbrukskrus og nyter god musikk, skal du samtidig kjenne på drømmen om en bedre hverdag. Denne uka er det klart for Miljøfyrtårn-sertifiserte Øya, og neste uke starter den heløkologiske Kartfestivalen.

Norges vakre, hvite miljønøtt.

Klimaendringene merkes først i Arktis – temperaturen her stiger dobbelt så fort som i resten av verden. Svalbard har egen miljølov, og vi bruker store ressurser på forskning. Likevel er våre klimarelaterte utslipp på Svalbard 20 ganger høyere enn i resten av landet, målt etter innbyggertallet.

Endrede vindforhold.

Med lave driftskostnader, oppkjøp av europeiske teknologibedrifter og støtte fra myndighetene, har kinesiske vindkraftselskaper etablert seg i bransjen på rekordtid – og har allerede kapret store andeler i verdensmarkedet.

Matboble på bristepunktet.

Overpumping av grunnvann har ført til eventyrlige avlinger over store deler av verden. Nå frykter eksperter at de såkalte vannbaserte matboblene skal briste, med dramatiske konsekvenser for produksjonen av korn.

For mye liv på Jorden?

Verden klarer muligens å bære en befolkning på 10 milliarder mennesker, men livskvaliteten gjør det kanskje ikke verdt å leve. 19. mars ble vi 5 millioner innbyggere i Norge.

En giftig kjærlighetshistorie.

1960-årene sto i plastens tegn, og vi elsket den så mye at vi vasket opp tynne plastglass og spinkle gafler. Å utnytte oljeindustriens avfallsprodukter startet som en god tanke. Men de langkjedete polymerene som utgjør plast, er blitt en svøpe for menneskeheten, og aller verst er det i Stillehavet.

Rent hav?

«Verdens reneste spiskammers» sier norsk fiskeribransje om Barentshavet. Samtidig omtales Arktis som en dumpingplass for verdens miljøgifter. Rovdyr i nordområdene inneholder alvorlig høye nivåer av PCB og DDT. Kan fisken være så ren som reklamen sier?

Den siste villfisken.

Bestanden av tunfisk har kollapset. To tredjedeler av all torsk blir spist i gytesesongen, og oppdrettsnæringen tømmer havet for småfisk. Forfatter og fisker Paul Greenberg tråler verden på jakt etter den siste villfisken, og finner stadig mindre av den.

Et synkende Atlantis.

Over hele verden er deltaer utsatt for flom og jorderosjon. Men ingen steder har man tapt så mye land som i Louisiana. Der forsvinner det en fotballbane hvert 38. minutt. En frenetisk kamp er i gang for å hindre at New Orleans synker ned i havet.

Kjernekraftens skitne historie.

Japans atomkrise er et mareritt, men ingen uvanlig hendelse. Den er faktisk bare den siste i en lang rekke av kjernefysiske ulykker med nedsmelting, eksplosjon, brann og tap av kjølevann – ulykker som har inntruffet både under normal drift og i nødssituasjoner som tørke og jordskjelv.

Hvorfor redder vi ikke verden?

Mens avisene skriver at vi har hundre måneder på å redde jordkloden, forblir vi upåvirket. Om vi resirkulerer papir og slutter med tøymykner, er vi ikke innstilte på å gjennomføre de store endringene, som å selge bilen eller reise mindre med fly. Spørsmålet som etterhvert presser seg frem er: Hvorfor bryr vi oss ikke?

Pages