• «Den indiske farm» Allerede ved porten blir man minnet om vertens indiske opphav. Ferma Indianului har de siste årene fått selskap av flere andre gårder i Transilvania med bærekraftig drift. Foto: NADÍA LIND ATLADÓTTIR

Transilvania går foran: Fremtidens turisme skal være bærekraftig.

Transilvania går foran: Fremtidens turisme skal være bærekraftig.

Fra utgave: 9 / september 2020

Når vi begynner å reise utenlands igjen etter koronapandemien, kan økoturismen få sitt gjennombrudd. Det håper man i hvert fall i Romania, hvor bærekraftig turisme i årevis har stått høyt på dagsordenen. Bonden Krishan George ønsker økoturister velkommen til gården sin i Transilvania, og de bestemmer selv prisen for oppholdet.

«Dagen da verden sluttet å reise.» Det toneangivende amerikanske byrået Skift Inc. lever av å analysere trender og forske på utviklingen i reiselivsbransjen. I midten av mars skrev selskapets toppsjef Rafat Ali om hvordan pandemien fikk verden bokstavelig talt til å gå i stå. Dystopisk og treffende slo han fast at ankomsten av koronaviruset samtidig ble dagen da verden sluttet å reise. Mars ble vendepunktet for en verden som i flere generasjoner er blitt tettere forbundet og mer bereist for hvert år som er gått. Fra en dag til den neste stengte alle verdens grenser, flyruter og reiseplaner. Internasjonal turisme var med ett blitt et fjernt ord tilhørende fortiden – i hvert fall for en stund.

«Reiselivsnæringen er den mest konsekvente industri i verden», konkluderte Rafat Ali med henvisning til de plutselige rekkene av stillestående fly, og han kalte situasjonen for en «eksistensiell tid for den globale turismen».

Andre steder kunne man lese at overfylte destinasjoner som Venezia og Barcelona nå endelig fikk et tiltrengt pusterom som følge av koronakrisen. Og mange steder – eksempelvis på EU-kommisjonens hjemmeside – oppfordret man til å utnytte koronapausen til å gjøre den globale turismen mer bærekraftig, før man startet den opp igjen etter den historiske nedstengningen.

Økoturisme som alternativ til Grev Dracula. Bærekraftig turisme – også kjent som økoturisme – har i nesten et tiår vært promotert bredt i EU-landet Romania, særlig i den naturskjønne regionen Transilvania. Helt tilbake i 2010 var Romania faktisk det første landet i Europa til å lansere en nasjonal strategi for økoturisme. På det tidspunktet hadde bonden Krishan George allerede i noen år drevet et bærekraftig landbruk i området, og nå kan det være at utviklingen går hans vei, mot mer bærekraftige reiseformer.

I dag har han 150 vannbøfler, 12 høns, 50 bikuber, to hester og noen hunder og katter. Og Ferma Indianului – eller ‘den indiske farm’ som stedet heter – er blitt selve innbegrepet på økoturisme i den transilvanske regionen, hvor det år for år er kommet til flere og flere gårder som legger om til bærekraftig drift.

«Turismen i Transilvania har alltid satset på grev Dracula, vampyrer og uhyggelige slott med spisse tårn. Vi prøver å vise at regionen også kan bli en merkevare for økoturisme», forklarer Krishan George.

 

Mot alle odds At Krishan George skulle bli bonde i Romania, lå aldri i kortene. Han er født i India, og havnet i Romania første gang da han som finansøkonom i det britiske utenriksdepartementet skulle åpne landets børs i hovedstaden Bucuresti. Foto: NADÍA LIND ATLADÓTTIR

 

Ingen faste priser. Før koronapandemien stanset all virksomhet i midten av mars, kom det hver uke besøkende fra hele verden til Transilvania for å bo bærekraftig i en periode mens de hjalp til med å melke bøflene, lage mat, samle brensel, bygge hus og i det hele tatt drive landbruket sammen med Krishan George og de øvrige gjestene.

Spesielt mange unge mennesker ble tiltrukket av denne ferieformen, forteller han, og noen ganger i året inviterte han også rumenske og utenlandske skoleklasser til å komme på en ukes opphold med undervisning og workshops om gjenbruk, matavfall og bærekraftig landbruk. Og de besøkende betaler det de ønsker for å bo på gården. Det er ingen faste priser.

«Det handler ikke om penger, men om at unge mennesker og andre gjester liker å bli involvert i et prosjekt. De hjelper til og etterlater seg noe som de kan se vokse neste gang de kommer på besøk», sier George.

«Fremover vil folk kanskje være tilbakeholdne med å reise til travle destinasjoner. Det kan være en fordel for et sted som mitt, hvor det ikke er travelt, og hvor det er god plass til alle som har lyst til å bidra», sier han.

Bonde ved en tilfeldighet. Det var nær ved en tilfeldighet at Krishan George, som er født i India, ble bonde i Romania. Han arbeidet i mange år som finansøkonom i det britiske utenriksdepartementet, med base i London. Men på slutten av 1990-tallet ble han sendt til Romania for å åpne landets børs i hovedstaden Bucuresti. Det var en stressende jobb med mange reisedager og tid borte fra familien.

En helg han hadde fri dro George på ridetur i Transilvania sammen med en lokal venn, og fra hesteryggen oppdaget han en liten gård som var til salgs. Han la inn et bud, men glemte det hele igjen. Noen uker senere ringte imidlertid vennen hans fra Transilvania og fortalte at George hadde fått tilslag på budet og altså nå var blitt eier av en gård, med 150 hektar landbruksjord med på kjøpet.

Dette var i 2006, og George så det som et tegn. Han følte det var på tide å endre livsstil.

«Å legge det travle forretningslivet med flyreiser og forbruk bak meg – og i stedet prioritere det nære, det rolige og det bærekraftige. Så jeg bestemte meg for å flytte til Transilvania og bli bonde», forteller George.

 

Ingen glattpolert luksus Det er rustikke omgivelser på «den indiske farm».

 

Rojale briter blant de besøkende. To timers kjøring vestover fra Ferma Indianului kommer man til Sibiu, en av Transilvanias gamle, pittoreske byer. Nylig figurerte den på en liste hvor magasinet Forbes hadde fremhevet de «tryggeste steder å reise for turister post-korona.»

Begrunnelsen var – foruten det relativt lave smittetallet i regionen – at man i Sibiu og omegn følger en «striks politikk for å bekjempe global oppvarming og beskytte miljøet», samt at man «engasjerer seg i bærekraftig turismeutvikling basert på respekt for natur og mennesker».

Blant tilhengerne av det grønne Transilvania er også flere medlemmer av det britiske kongehuset. I mer enn 20 år har prins Charles eksempelvis besøkt regionen hvert år, og han eier flere eiendommer i Transilvania. En av dem er en 400 år gammel gård i Zalan-dalen nord for Dracula-byen Brasov, som har et overnattingstilbud.

Hver av hyttene som man kan bo i, har egen kjøkkenhage, og meieriproduktene på menyen kommer fra gårdens kuer og får. Ethvert måltid er tilberedt etter tradisjonelle transilvanske oppskrifter.

Da prins Charles besøkte stedet i 2019, uttalte han til rumenske medier om området at han er «fullstendig overveldet av dets unike skjønnhet og ekstraordinære kulturarv.» Også sønnen, prins Harry, har jevnlig reist i området og promoterer dessuten bærekraftig turisme som ambassadør for organisasjonen Travalyst.

 

Romania-fan Prins Charles, kjent for å være opptatt av bærekraft og grønne verdier, eier flere eiendommer i Transilvania. Her i dans med lokale kvinner under et besøk i 2017. Foto: GETTY IMAGES

 

Må reise ut for å tiltrekke økoturister. Selv om interessen for det bærekraftige Romania er voksende, kjemper landet stadig med å tiltrekke seg enda flere reisende, spesielt fra Vest-Europa. Konkurransen fra de vestlige landene, som også har begynt å omstille til økoturisme, er nemlig også økende.

Det betyr at rumenere må reise ut i Europa for å fortelle om deres bærekraftige destinasjoner, forteller Bogdan Papuc. Han er direktør for foreningen for økoturisme i Romania (AER) og har blant annet vært på en reiselivsmesse i London i fjor høst for å bedre kjennskapen til den rumenske økoturismen.

«Folk var positivt overrasket [over å høre om det]. På internasjonalt plan er det fremdeles ikke mange som har hørt om våre grønne destinasjoner. Hverken våre sommer- eller vintersesonger er like lange som i Frankrike eller Italia, og våre fjell er ikke like høye som i Alpene. Men vi har masse av uberørt natur, og de fleste landsbyer holder stadig de gamle tradisjonene i live. Det er noen av fordelene når det gjelder vår økoturisme», sier Bogdan Papuc.

Talspersoner for økoturisme fremhever oftest at denne reiseformen i motsetning til vanlig turisme ikke påvirker natur og kultur negativt. Tvert imot er man som økoturist med på å vedlikeholde og bevare natur
og lokalsamfunn som kanskje ellers ville blitt ødelagt, lyder det.

Fakta

EDEN – European Destinations of Excellence.

/ For å få økt oppmerksomhet om økoturisme har EU siden 2006 samlet en oversikt over grønne destinasjoner i Europa.

/ Initiativet fremmer fremtredende bærekraftige europeiske turistmål. Det vil si nye eller lite kjente turistmål som respekterer prinsippene om bærekraft.

/ Hvert år utpeker hvert EU-land de beste bærekraftige destinasjonene i landet ut fra et bestemt tema. De siste årene har det blant annet handlet om «Sunnhet og velvære», «Fredede områder» og «Lokal gastronomi» innen økoturisme.

/ De rumenske vinner-destinasjonene kan man finne på romaniaeden.travel

  

For å legge vekt på økoturismen har EU samlet en oversikt over de grønne destinasjonene i Europa. Initiativet har fått navnet EDEN – European Destinations of Excellence.

Dilemmaer ved EU-systemet. Men ifølge bonden Krishan George er det også store dilemmaer forbundet med nettopp EU, når det gjelder økoturisme. Et av dem er EUs prinsipp om arbeidskraftens frie bevegelse. Siden Romania ble medlem av EU i 2007 har det fått 3,4 millioner rumenere – hele 17 prosent av befolkningen – til å forlate hjemlandet for å jobbe i Vest-Europa hvor lønnen er langt bedre.

«Faktisk var det en medvirkende årsak til at jeg begynte å la turister komme og arbeide mens de er her», sier han.

«Fri bevegelse er jo et fint prinsipp, men det gjør det svært vanskelig å finne arbeidskraft lokalt her i Transilvania, når folk er borte. Og vi har også bruk for arbeidere i de periodene hvor det ikke kommer så mange økoturister», sier han. Heller ikke koronakrisen har stoppet rumenske arbeidere fra å ta seg jobb i Vest-Europa til bedre lønn.

For øyeblikket har George én fast ansatt rumener på gården, men optimalt sett skulle han hatt tre–fire fast ansatte medarbeidere.

En annen utfordring for bærekraftige gårder som Ferma Indianului er EUs landbruksstøtte. Den utgjør hele 37 prosent av EUs samlede budsjett, og hvert år utbetales 430 milliarder kroner i landbruksstøtte til de europeiske bøndene. Størstedelen av pengene utdeles som ‘hektarstøtte’, noe som betyr at de som eier landbruksjorden, får pengene. Altså, jo flere hektar, jo mer landbruksstøtte.

Problemet er at det motiverer de store landbrukene til å bli enda større, påpeker George.

«Derfor bruker mange bønder plantevernmidler for å bli mer effektive, så de kan få råd til å kjøpe enda mer jord. Det er en ond sirkel», mener George.

I stedet synes han at EU i høyere grad skulle belønne de mindre landbrukene som legger vekt på bærekraft.

 

Mangler arbeidskraft Krishnan George har problemer med å få tak i lokal arbeidskraft etter at Romania ble med i EU. Folk drar ut av landet for å finne bedre betalte jobber. Han er også skeptisk til EUs landbruksstøtteordning som favoriserer store landbruk, uten å belønne dem som driver bærekraftig. Foto: NADÍA LIND ATLADÓTTIR

 

Senk farten med ‘slow tourism’. Et siste dilemma er EUs støtte til infrastrukturen i Romania. Landet har færrest kilometer motorvei i hele EU, så unionen har lovet å gi økonomisk støtte til en rekke veiprosjekter i det kommende tiåret, deriblant i Transilvania. Ifølge EU vil det både komme transportsektoren og turismen til gode.

Men også her må det være en balanse, mener George. For hvis Transilvania plutselig blir et sted hvor man enkelt og raskt kan komme frem i bil, betyr det antagelig større CO2-utslipp, påpeker han.

«Biler forurenser mer enn tog, så jeg synes heller at EU skulle bruke pengene på å lage bedre togforbindelser i Romania», sier bonden.

Inntil videre har EU nølt med å innføre avgift på flydrivstoff, selv om et lekket dokument i fjor viste at det kan redusere CO2-utslippet med 11 prosent. Krishan George håper en slik avgift kan medvirke til at færre vil ta fly:

«Jeg vet godt at det er langt fra Skandinavia til Transilvania hvis man skal ta toget. Men det er behov for en holdningsendring til disse transportformene, og det er nok derfor at mange kaller den bærekraftige reiseformen for ‘slow tourism’.»