Den eiendommelige personligheten til mesterdetektiven Sherlock Holmes har ført til mange spekulasjoner om hva som egentlig feilte mannen. Var han hyperaktiv? Eller var han bare et barn av sin tid?
Parallelle eventyrverdener har vært sentrale så lenge mennesket har fortalt historier. Den legendariske «Where the Wild Things Are» viser en slik alternativ verden som et tilfluktsted. Men den kan også fungere som en grunn til å bli i vår egen verden.
Mens Larry David ga oss Seinfeld på nittitallet har han gjennom hele det siste tiåret konsentrert seg om en situasjonskomedie som er Seinfelds antisosiale motpol.
Hvordan oppdra et (rusfritt) barn? Forskning tyder på at barnløse par er mer lykkelige enn mennesker som har produsert avkom. Sliter vi oss ut i forsøket på å være gode foreldre?
Påvirkning fra amerikansk matindustri med tilsetningsstoffer, fetterstatninger og hurtigløsninger har fjernet oss fra maten som kulturelt fundament. Men den «effektive» maten har en skjult pris.
Romantiske komedier er satt sammen av to hovedroller. Men mens mannen er morsom, er kvinnen i beste fall sjarmerende. Kan ikke kvinner være morsomme?
Ute på gaten sto folk i kø foran suppekjøkkener og arbeidskontorer, men inne i kinomørket danset Fred Astaire og Ginger Rogers over lerretet. Under «Den store depresjonen» i USA på 1930-tallet fikk kultur- og underholdningslivet et oppsving. Virkelighetsflukt ga trøst.
Spiller økonomiske forhold fremdeles en rolle i relasjonene mellom menn og kvinner? Såkalte sugar daddies bruker sin økonomiske eller sosiale status for å tiltrekke seg unge kvinner «med substans». Men for alt annet enn ekteskap.
I påskeferien konsentrerer vi oss gjerne om å avsløre identiteten på morderen. Men jevnt over handler fortellingene våre oftest om gjenfødelse.
Apokalyptiske filmer og bøker har en tendens til å gjenoppstå med jevne intervaller. Er vi så fascinert av tanken på vår egen undergang?
Det er ensomt, smertefullt, og litt kjedelig. Noen hater det. For andre er det meningen med livet.
Barnebøker lovprises gjerne dersom de appellerer til voksne så vel som barn. Er det et tegn på en utvanning av barnelitteraturen? Er vi så egoistiske at vi ikke unner barn en sjanger som bare er deres?
Vampyrene og serien «True Blood» tok over TV-tronen etter «Sopranos» og «The Wire» – med slagordet «Du skal ikke tørste etter din neste». Vampyrmyten har fascinert til alle tider, med påminnelsen om menneskets mørkeste drifter: Det altomfattende narsissistiske og grenseløse.
En stadig mer fremtredende posisjon for vitenskapen fører samtidig til at religion mistenkeliggjort og oppfattet som truende. Og det er ikke bare reaksjonære islamske grupperinger som skaper frykt. Da George Bush satte Gud på USAs side i kampen mot terror ble det til en «hellig krig», som har ført til en bølge av motreligiøse reaksjoner.
Problemet med filmen «Sex and the City» er at den fremstiller seg selv som en feministisk tekst, samtidig som den forteller oss at kvinner først og fremst kler seg for å skaffe en mann.
TV-serien er blitt stueren. Serier som «Seks fot under», «The Wire» og «Sopranos» brukes som referanser for akademiske verk og blir debattert på linje med litteratur.
Et ord som likestillingskamp forsterker motsetningene mellom kjønnene, fremfor å fokusere på at menn og kvinner har del i et menneskelig fellesskap.