På dypere vann
Inntil videre er så godt som alle havvindturbiner anlagt langs kyststrøkene, i grunne farvann. Tendensen i dagens utbyggingsplaner vil imidlertid forandre på dette. Kanskje så mye som 80 prosent av morgendagens installasjoner vil bli bygd ute på kontinentalsokkelen, skriver det kanadiske nettstedet viet forskning om kyst, marinbiologi og økologi, Hakai Magazine.
Med en plassering lenger ute kan man utnytte potensialet for energifangst og samtidig ta hensyn til lokalsamfunn langs kysten, som ikke ønsker å ha turbinene for tett på seg. Det høres i utgangspunktet ut som en god idé.
Dessverre risikerer disse prosjektene å skape et helt nytt og annerledes problem, påpeker en forskningsgruppe tilknyttet Bangor University i Wales, som har presentert sine bekymringer i tidsskriftet Frontiers in Marine Science.
Sesongbetont lagdeling
Mens vannet tett på kystlinjen hele tiden er i bevegelse og kontinuerlig blandes, er vannet på kontinentalsokkelen (havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder som grenser til en stats landterritorium), relativt rolig.
Noen steder blir vannlagene stratifisert (lagdelt) etter ulike temperaturer og saltinnhold, noe som følger sesongene. Om våren fører økt solstråling til at varmere og mindre salt vann stiger, mens det kaldere og saltere vannet synker.
Denne prosessen får plankton og næringsstoffer til å stige opp fra havbunnen og nå det øverste vannlaget. Dermed muliggjør den også algeoppblomstring – som igjen blir viktig næring for et stort antall marine arter.
Den sesongbetonte stratifiseringssyklusen regulerer dessuten hvor fort planktonet kan spise seg gjennom næringsstoffene. Den har en stabiliserende og fordelende virkning på prosessen, så å si.
Turbulenseffekter
Poenget er altså at disse stratifiserte vannlagene helst ikke bør tukles med. Dessverre er det akkurat dette havvindturbinene står i fare for å gjøre.
«Ingen har vært så bekymret for turbinanleggene i grunne farvann, som utgjør 99 prosent av verdens havvindparker, fordi de er plassert på steder hvor den ekstra turbulensen har en begrenset innvirkning», sier oseanografen Ben Lincoln til Hakai Magazine. Han er en av forfatterne bak den nye studien.
Ifølge forskerne vil store flytende elementer, og kablene som holder dem festet til havbunnen, skape turbulens i vannmassene – slik at vannlagene blandes hele tiden. Dermed forstyrres syklusen som styrer fordelingen av næringsstoffer. Dette har betydning for mer enn plankton, det påvirker næringskjeden oppover til fisk og fugl.
Selv om kontinentalsokkelen utgjør mindre enn 10 prosent av havarealet, er det her opptil 30 prosent av havets produktive prosesser finner sted.
Rundt 90 prosent av dagens globale fiske gjøres i disse farvannene og ved kysten.