• Varmt, varmere, varmest En arbeider i Indias hovedstad New Delhi slukker tørsten under den ekstreme hetebølgen i mai. Temperaturen krøp over 48 grader flere steder, med 49,2 grader som det høyeste registrerte. Foto: Manish Swarup, AP/NTB

Ekstremvarme gjør oss sykere og eldre

Ekstremvarme gjør oss sykere og eldre

Forskere undersøker hvordan en varmere verden påvirker menneskekroppen.

Fra utgave: 8 / august 2022

Overopphetet klode

Ekstreme hetebølger har rammet ulike deler av verden i sommer. Svetten renner, og hjertet slår raskere. Den globale oppvarmingen gjør at hetebølgene kommer hyppigere, og svært høye temperaturer kan for mange bli den nye normalen om sommeren.

Forskere undersøker derfor hva ekstremt høye temperaturer gjør med kroppen. Målet er å forstå hvordan vi bedre kan beskytte de mest sårbare blant oss mot varmen. W. Larry Kenney, professor i fysiologi ved Pennsylvania State University, har gjort en rekke studier av hvor skadelig ekstremvarme er, for eksempel blant arbeidere ved et atomkraftverk, fotballspillere, soldater i verneutstyr og langdistanseløpere i Sahara, skriver The New York Times.

Den siste tiden har Kenney først og fremst studert vanlige mennesker som gjør vanlige ting. Blant annet ble en gruppe unge, friske mennesker undersøkt mens de syklet rolig i et spesialdesignet rom hvor temperatur og luftfuktighet gradvis ble justert opp. Og forskerne fant ut at forsøkspersonene ble farlig overopphetet ved langt lavere luftfuktighet enn tidligere antatt. De har også påvist store individuelle forskjeller i hvor godt mennesker takler hete.

 

Farligst for de sårbare

Ved ekstremvarme og høy luftfuktighet blir det som å være i et dampbad, hvor kroppen absorberer varme fortere enn vi svetter for å kjøle oss ned, og faren for overoppheting og heteslag er overhengende.

Ved heteslag slutter kroppen å sende tilstrekkelig blod og oksygen til sentrale organer. Da dør cellene i organene. Blodet levrer seg, og det dannes blodpropper i kroppen. Heteslag kan i verste fall utløse kramper eller koma, og uten behandling kan man dø.

De som dør av hete, dør ofte alene i sitt eget hjem. Varmen rammer spesielt dem med høyt blodtrykk, astma, multippel sklerose og andre underliggende sykdommer. Og den rammer de eldste og de yngste hardest.

Når vi blir eldre, blir blodårene stivere og utvider seg ikke like lett. Det betyr at en viktig del av reguleringen mot varme fungerer dårligere. Dessuten bruker mange eldre vanndrivende medisiner, noe som kan forsterke dehydreringen av kroppen.

 

Reversering av FN-mål

Studier i Kenya har vist at ekstreme temperaturer fører til flere premature fødsler og undervektige babyer. Det har gjort at forsker Adelaide M. Lusambili ved Aga Khan University i Kenya lurer på om klimaendringene er i ferd med å reversere fremgangen i Afrika når det gjelder å redusere barnedødeligheten.

 

Langvarig hete tærer på kroppen

Mennesket har en viss evne til å akklimatisere seg og tilpasse seg høye tempera-turer ved at hjerterytmen etter hvert senkes, og mer blod pumpes rundt for hvert slag, og flere svettekjertler aktiveres.

Det er foreløpig gjort få studier av hvordan ekstremvarme påvirker kroppen på lang sikt. En av de få som har gjort dette, er Vidhya Venugopal, professor i miljøhelse ved Sri Ramachandra University i Chennai i India. Hun har studert arbeidere ved indiske stålverk, bilfabrikker og teglverk, som har lange arbeidsdager i svært varme omgivelser over tid. Mange av dem led av nyrestein som skyldtes alvorlig dehydrering, og hadde tydelige tegn på tidlig aldring.

Blant annet undersøkte hun en mann som hadde jobbet 20 år ved en smelteovn i et stålverk. Han var 40 år, men så minst 15 år eldre ut.

«For oss ble det et vendepunkt. Det var da vi forsto at heten gjør folk eldre.»

 

Kilder: The New York Times, forskning.no