I 2023 var USA det største giverlandet av offisiell bistand i verden, og sto for 29 prosent av bidragene fra medlemslandene i OECDs utviklingskomité. Nå venter radikale nedskjæringer. 86 prosent av programmene til USAID avvikles.

Amerikanerne er ikke alene om å kutte. I 2024 reduserte åtte av de ti største donorlandene bidragene sine. De kunngjorde samtidig at utviklingsprogrammene fremover skal samkjøres med nasjonale interesser, blant annet ved at prosjektene bruker varer og tjenester produsert i giverlandet.

Filantropi eller industri?

Ifølge Zainab Usman, som leder Afrika-programmet til tankesmien The Carnegie Endowment for International Peace, er ikke dette noe nytt.

«Hvis man ser på bistand som en form for filantropi, fremstår rike land som givere og fattige som mottagere. Men hvis man ser på bistand som en industri, fremstår rike land som selgere og fattige som kjøpere», skriver hun i Foreign Affairs.

Usman viser til at mindre enn 9 prosent av den amerikanske bistanden ble administrert av regjeringer eller firmaer i mottagerlandene. 47 av de 50 største leverandørene til USaids prosjekter har vært amerikanske.

Markedet til denne industrien opplever nå en voldsom forsyningskrise, påpeker Usman – og ser en mulighet i situasjonen som har oppstått:

«Sannheten er at bistandsindustrien allerede hadde mistet retning. Tiltakene var for tynt spredt og klarte ofte ikke å ta tak i de viktigste hindringene fattigere land sto overfor.»

For fattige land er det avgjørende å heve kompetansenivået på arbeidsstokken, bygge energi- og transportinfrastruktur og få tilgang til nye markeder. Målet bør være industrialisering, mener Usman, slik at inntektsnivået i befolkningen heves. Da vil den også få råd til å kjøpe produkter og tjenester fra rike land, som trenger å diversifisere eksportmarkedene sine.

Det bør legges vekt på billig finansiering av målrettede investeringer, kombinert med etablering av antikorrupsjonsprosedyrer. Korrupsjon koster afrikanske land rundt 90 milliarder dollar hvert år.

«Hvis forkjemperne for global utvikling ikke tilpasser metodene sine, vil de miste relevans for både rike og fattige land», skriver Usman.

Kolonialismens comeback?

Andre ser mørkere på fremtiden. Ricardo Hausmann, professor ved Harvard Kennedy School, frykter at bistandskuttene vil svekke kritiske strukturer i de svakeste statene, hvor regjeringene ofte utfordres av lokale militser. Dette kan fremmede makter utnytte:

«Alle vil søke etter nye utenlandske beskyttere, og de som ikke kan betale kontant, vil tilby fortrinnsrett til sine mineralrikdommer, noe som innleder en ny æra med ressurskolonialisme», advarer han i Project Syndicate.

Hausmann mener dette allerede er begynt, og viser til Wagner-gruppens operasjoner i Afrika, samt hvordan land i Midtøsten støtter rivaliserende fraksjoner i Sudans borgerkrig.