• LeVar Burton i rollen som Kunta Kinte (i midten) i TV-serien «Roots» fra 1977. En nyinnpsilling av den prisvinnende serien er under planlegging.

Fastlenket perspektiv.

Fastlenket perspektiv.

Fra utgave: 1 / januar 2014

Filmer om slaveri er fremdeles preget av store, blinde flekker historisk og geografisk.

Definisjonsmakt. På 1990-tallet jobbet den afro-amerikanske journalisten og forfatteren Samuel Cotton med å dokumentere slaveri og regulære slaveraid i land som Sudan og Mauritania.

Da Cotton spurte grunnleggeren av The American Anti-Slavery Group, Charles Jacobs, hvorfor medias dekning av moderne slaveri var så lemfeldig og tilfeldig, svarte Jacobs følgende:

«Folk må skjønne at det som kalles «nyheter», primært er skildringer av hvite menneskers gjerninger (...) Konservative media viser helst gode hvite gjerninger, mens den liberale pressen fokuserer på overgrep hvite er ansvarlige for (...).»

Erfaringen til Jacobs var at mediebransjen er dominert av en hvit middelklasse, som uansett politisk standpunkt er langt mer selvopptatt enn den aner. Hvis ingen hvite er innblandet er det heller ingen nyhet. Og da forblir faktaene usynlige.

Denne beskrivelsen passer vel så godt på hvordan filmbransjen har forholdt seg til slaveri.

På film blir temaet som regel behandlet som en egen undersjanger av det historiske dramaet. Og her dominerer den nordamerikanske historien totalt. Historiske erfaringer fra andre deler av verden  Midtøsten, Europa, Asia, Afrika  er ikke blitt skildret i samme omfang.

Del av ordskiftet. Slik sett er denne undersjangeren en god illustrasjon av akkurat hvor dominerende posisjonen til amerikansk film er og har vært. Den illustrerer også hvor sentralt temaet er for den amerikanske kulturen og selvforståelsen. Filmene handler om slaveri, men inngår først og fremst i et amerikansk ordskifte.

Den sterke «12 Years a Slave» er således et nytt og godt bidrag i en ganske etablert sammenheng.

Listen til høyre er preget av at filmutvalget er amerikanskdominert, men forsøker samtidig å fange opp noen av filmene som faktisk har rettet søkelyset også utenfor Nord-Amerika.

 

«Spartacus» (1960)

 En såkalt «sverd-og-sandal»-klassiker signert Stanley Kubrick, med Kirk Douglas i tittelrollen. Handlingen er basert på det mest berømte slaveopprøret i Romerrikets historie. I år 73 f.Kr. gjorde den trakiske slaven Spartacus, som var trent opp til å bli gladiator, opprør. Den lille klikken av rømte gladiatorer han omga seg med, fikk snart følge av stadig flere rømte slaver. Til slutt befant Spartacus seg i spissen for noe som minnet om en hær  og dermed en trussel romerne satte alt inn på å få knust.

 

«Mandingo» (1975)

 Mede (Ken Norton) er slave på plantasjen Falconhurst. Eieren, Warren Maxwell (James Mason), trener Mede i nevekamp slik at han kan slåss mot andre slaver i organiserte kamper. Intrigen får en ekstra dimensjon da den neglisjerte husfruen Blanche (Susan George) begynner å kreve seksuell omgang med Mede.

Denne blaxplotation-filmen ble totalslaktet av mange kritikere da den hadde premiere. Dave Kehr
i The New York Times så imidlertid på den med blidere øyne, og Quentin Tarantino hentet inspirasjon herfra til «Django Unchained».

 

«Røtter» («Roots», 1977)

 TV-serien som kanskje mer enn noen andre populærkulturelle bidrag har satt slavetemaet på dagsorden. 130 millioner amerikanere fulgte skjebnen 

til den unge Kunta Kinte (LeVar Burton), som blir fanget i et slaveraid, og hans etterkommere. Handlingen strekker seg fra midten av 1700-tallet til tiden rett etter den amerikanske borgerkrigen, og er basert på en bok av Alex Haley som baserte fortellingen på sin egen slektshistorie. «Røtter» ble nominert til 37 Emmy-priser og vant i 9 kategorier. TV-kanalen History planlegger for tiden en nyinnspilling av serien.

 

«Jefferson in Paris» (1995)

 I årene like før den franske revolusjonen befant Thomas Jefferson seg i Paris, som ambassadør for det nyopprettede USA. Det var under dette opp-holdet den senere presidenten (spilt av Nick Nolte) innledet forholdet til slavepiken Sally Hemings (Thandie Newton), som ble Jeffersons uoffisielle livsledsager. Produsent/regissør-radarparet Ismail Merchant og James Ivory, som vanligvis hadde 

kritikerstanden i sin hule hånd, klarte ikke helt å overbevise med dette biografiske dramaet.

 

«Amistad» (1997)

 Steven Spielbergs skildring av en historisk rettssak fra 1839. 53 afrikanske slaver hadde tatt kontrollen over det spanske slaveskipet La Amistad utenfor kysten av Cuba. To av besetningsmdlemmene fikk beholde livet, mot at de navigerte skipet til Afrika. 

I stedet førte de La Amistad til en amerikansk havn. Der ble slavene arrestert.               

Rettssaken som fulgte ble en anledning for anti-slaveribevegelsen til å mobilisere. Filmen fokuserer særlig på forholdet mellom slaven Sengbe Pieh (Djimon Hounsou) og advokaten Roger Sherman Baldwin (Matthew McConaughey).

 

«Elskede» («Beloved» 1998)

 Oprah Winfrey gjorde filmatiseringen av Toni 

Morrisons roman til sitt eget prestisjeprosjekt. Resultatet ble et tre timer langt drama regissert av Jonathan Demme, med Winfrey, Danny Glover og Thandie Newton i de ledende rollene. Handlingen  som ikke er helt uten overnaturlige innslag, utspiller seg i 1870-årene i en afroamerikansk familie preget av minnene fra slaveriet. Sethe (Winfrey) hjemsøkes av gjenferdet til sin avdøde datter. Winfrey uttalte i forbindelse med filmlanseringen at «Elskede» skildret hvordan slaveriet «gjorde folk gale».

 

«Manderlay» (2005)

 Lars von Triers «Dogville» utforsket hvordan et samfunn kan utnytte sårbare mennesker. «Manderlay» tar opp tråden, både tematisk og kronologisk. Vi befinner oss i de amerikanske sørstatene på 1930-tallet. Grace (denne gangen spilt av Bryce Dallas Howard) og faren (Willem Dafoe) ankommer plantasjen Manderlay. Der møter de et samfunn hvor slaveriet fremdeles eksisterer. Den idealistiske Grace griper inn og overtar styret på plantasjen, som hun deretter forsøker å reformere. Men hun oppdager at slavene slett ikke er takknemlige overfor hennes nye regime.

 

«Amazing Grace» (2006)

 På slutten av 1700-tallet begynte kvekere og 

evangelisk kristne grupperinger i Storbritannia
å organisere en politisk kampanje som skulle
forby slaveri og slavehandel. De ble pionerer
i en av de aller første grasrotsbevegelsene.

Gallionsfiguren i denne kampen var William Wilberforce, og regissør Michael Apted bruker historien hans som fikseringspunkt i «Amazing Grace». Ioan Gruffudd spiller hovedrollen, mens Benedict Cumberbatch gestalter statsminister William Pitt d.y.

 

«I Am Slave» (2010)

 Drama basert på den sanne historien om sudanske Mende Nazer. I Gabriel Ranges film er navnet hennes endret til Malia selv om fortellingen følger Nazers biografi ganske nøye.

Landsbyen til 12 år gamle Malia (Wunmi Mosaku) i Nuba-fjellene sør i Sudan blir utsatt for et angrep av den regjeringsstøttede militsen. Malia bortføres til Khartoum, hvor hun blir slave i husholdet til en velstående kvinne. 6 år senere blir hun fløyet til London for å tjenestegjøre i hjemmet til en slektning av slaveeieren. 

 

«Django Unchained» (2012)

 Det er ikke lett å si om Quentin Tarantinos voldsomme spagetti-western handler mest om hevn eller slaveri. Den handler iallfall om Django (Jamie Foxx), som på kontant vis får sin frihet takket være tannlegen/dusørjegeren Dr. King Schultz (Christoph Waltz). Dermed nærmer det seg et oppgjør med plantasjeeieren Calvin Candie (Leonardo DiCaprio) som holder Djangos kone Broomhilda (Kerry Washington) fanget. På velkjent Tarantino-manér blir det selvsagt en blodig og grusom batalje.

Ref. kilder: Samuel Cotton: «Silent Terror - A Journey Into Contemporary African Slavery», 1999, Harlem River Press.