• Foto: GETTY IMAGES/ISTOCKPHOTO

  • Siste måltid I det store glassmaleriet i katedralen i Basel i Sveits skildres det siste måltidet Jesus og disiplene hadde sammen. Jesus oppfordret dem til å dele brød og vin som et minne om ham, og slik ble nattverd et av kirkens viktigste sakramenter. Kunstneren er trolig Johan Gsell. Foto: HANS BRAX-MEIR/PIXABAY

  • For alle Nattverd var lenge forbeholdt de «verdig troende», noe som medførte at nattverdsdeltagelsen gikk sterkt tilbake. I dag er trenden snudd, viser en undersøkelse fra KIFO (Institutt for kirke-, religions- og livssyns-forskning). Bildet viser nattverden etter vigselen av Oslos nye biskop Kari Veiteberg i Oslo domkirke i 2017, der kong Harald (med ryggen til) deltok. Foto: LISE ÅSERUD, NTB SCANPIX

Vin og brød til folket.

Vin og brød til folket.

Fra utgave: 4 / april 2020

Nattverd: Den er kalt kannibalsk magi, og det har vært hard strid om «Jesu blod» kan være hellig uten alkohol. Men nattverden er en kirkelig suksess. I flere hundre år var påsken i Norge også tiden da nordmenn knelte ved alterringen og deltok i nattverden, kirkens eldste ritual.

Nattverdsplikt. Det er blitt langt færre medlemmer av Den norske kirke. Færre deltar i kristen dåp, konfirmasjon, ekteskap og begravelser. Men det er flere som går til nattverd, tradisjonen som Jesus skal ha innstiftet på skjærtorsdag, i sitt siste måltid med disiplene. Det var da han tok et brød, delte og ga til disiplene.

– Ta dette og ét det! Dette er mitt legeme.

Og han tok en kalk, takket, ga dem og sa: Drikk alle av den! For dette er mitt blod, paktens blod, som utøses for mange til syndenes forlatelse, sa Jesus ifølge evangeliet etter Matteus.

Fakta

Nattverd.

/ Nattverd er en kristen rituell handling basert på det siste måltidet Jesus Kristus deltok i sammen med sine disipler før korsfestelsen. De feiret den jødiske høytiden, pesach, som minnes at Moses ledet folket ut av slaveri i Egypt.

/ I den katolske kirken kalles handlingen kommunion, fellesskap samlet rundt Herrens aftensmåltid. Dette måltidet ble tidlig en sentral handling i kirken.

/ Den teologiske forståelsen av nattverden varierer mellom ulike kirkesamfunn, i den lutherske kirken er nattverd og dåp de to viktigste sakramentene.

/ Et sakrament er en hellig handling, som symboliserer guddommelig nåde og utføres av en diakon, prest eller biskop.

/ Nattverdsbrødet er tradisjonelt usyret brød. I Den norske kirke har Diakonissehuset Lovisenbergs oblat-bakeri i Oslo bakt syltynne, glutenfri oblater til nattverd i mer enn 130 år. De produserer 1,5 millioner oblater årlig.

/ Altervinen ble tradisjonelt servert i en kalk, et stort beger med stett, som nattverdsgjestene drakk av. I moderne tid ble små, individuelle begre ble tatt i bruk for å bekjempe tuberkulose.

/ Ved intinksjon, duppenattverd, blir oblaten dyppet i kalken ved ulike nattverdsstasjoner i kirkerommet.

Herrens innstiftelsesord, Verba.

«Vår Herre Jesus Kristus, i den natt da han ble forrådt, tok han et brød, takket, brøt det, ga disiplene og sa: Ta imot og spis! Dette er min kropp som gis for dere. Gjør dette til minne om meg. Likeså tok han kalken etter måltidet, takket, ga dem og sa: Drikk alle av den. Denne kalk er den nye pakt i mitt blod som utøses for dere så syndene blir tilgitt. Gjør dette så ofte som dere drikker det, til minne om meg.»

(Det Norske Bibelselskap 2011)

 

Trossamfunn.

Medlemmer og tilhørende i Den norske kirke i prosent av antall innbyggere i 2018:

Oslo: 48,7

Landet utenom Oslo: 72,9

Hele landet: 69,8

Medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke i prosent av antall innbyggere i 2018:

Oslo: 21,8

Landet utenom Oslo: 10,9

Hele landet: 12,3

Kilde: SSB Kirkestatistikk 2018

 

Siden har dette hellige måltidet vært sentralt i måten de kristne utøver sin tro på. Inntil 1913 var det påbudt i Norge. Alle norske kirkemedlemmer som var konfirmert – og det var det store flertallet av befolkning – skulle i prinsippet knele ved alterringen minst en gang i året.

Men motstanden mot trosplikt hadde økt. Da nattverdsplikten ble opphevet, falt deltagelsen raskt. I områder av landet der «personlig kristne» med argusøyne fulgte med hvem som gikk opp kirkegangen, var det sosial kontroll knyttet til nattverden. Kun de verdige troende kunne ta imot dette religiøse aftensmåltidet, forkynte mange lekpredikanter og prester. Denne kirkelige janteloven levde videre lenge etter at Kirken hadde endret syn på hvem som kunne motta nattverd.

Gjennom årene har også vinen som hører med, vakt debatt. Alkoholholdig drikke var lite populært i det norske bibelbeltet, uansett om Jesus ifølge Skriften hadde forvandlet vann til vin. Men i andre kristne retninger mente man at alternativet, alkoholfri vin, ikke egentlig kunne være «Jesu blod».

I 1933 tok dikteren Arnulf Øverland kraftigere i. Under foredraget «Kristendommen – den tiende landeplage», omtalte han nattverden som en «vemmelig kannibalsk magi». Øverland ble tiltalt for blasfemi, gudsbespottelse, men frikjent.

Uten krav. Den store endringen er kommet det siste kvarte århundret med reformene i Den norske kirke og avviklingen av den gamle statskirken. Etter at barn, uavhengig av alder, ble invitert til åpne nattverdsbord i 1993, er det ingen krav om å være døpt, konfirmert eller medlem av kirken for å ta del i det som ofte kalles «Troens mysterium».

En rapport fra KIFO (Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning, 2019) viser at i norske menigheter er småbarn velkomne til å stabbe seg opp til alterringen omtrent samtidig som de kaster smokken for så å smake på nattverds-oblaten og altervinen sammen sine foreldre, faddere eller dem som står for trosopplæringen.

– Det har skjedd en stor endring i Den norske kirke uten at liturgien har endret seg, sier Olaf Aagedal, en av forskerne bak rapporten som har undersøkt hvordan nattverdspraksisen har endret seg i ulike norske menigheter.

– Fra å være en bekjennende handling som var forbehold de «personlig kristne», har det i den brede folkekirken utviklet seg en kultur der bindingen mellom tro og nattverd er gått i oppløsning.

Duppenattverd. I fjor gikk 700 000 nordmenn til nattverd, 13 prosent av befolkningen. De aller fleste deltok i såkalt duppenattverd. Det vil si at man kan gå frem til to-tre stasjoner i kirken hvor presten, dia-konen eller et barn deler ut oblater og et lite beger altervin. Samtidig pågår kollekt, og organisten spiller kjære nattverdssalmer.

Mens nattverden tidligere var en kirkelig handling forbeholdt spesielle gudstjenester, er nattverd i dag blitt alminnelig praksis i søndagens høymesse. Nå kan det også være nattverd i dåpsgudstjenester, hvor man tidligere bevisst unngikk nattverd fordi det kunne virke ekskluderende på den delen av dåpsfølget som ikke tilhørte det aktive, kirkelige fellesskapet.

Trosopplæringen. I den norske, lutherske tradisjonen er det konfirmasjon som har vært den kirkelige lavalder for nattverd. Gjennom flere hundre år var konfirmasjonen en overgangsrite, der nattverden var et viktig ritual. Konfirmasjon var et krav for deltagelse i nattverd helt frem til 1968. I dag er det ingen prest i Den norske kirke som spør om man er døpt eller konfirmert for å delta i nattverden. Tvert imot slår presten ut armene og ønsker alle velkommen til det dekkede nattverdsbordet.

Ingen endring i liturgien. – Barnas deltagelse har åpnet nattverden for mange mennesker, for en del familier er det blitt et felles ritual. Selve forkynnelsen er også endret, den er blitt inkluderende. Men vi trenger mer kunnskap for å slå fast hva den økte oppslutningen skyldes, sier Olaf Aagedal.

– Hvem er disse 700 000 som gikk til nattverd i 2018? Er nattverdsgjestene de som regner seg som «bekjennende kristne», spør han.

– Tallene fra undersøkelsen viser at de bekjennende kristne fremdeles utgjør flertallet av dem som går til nattverd, men samtidig at nattverdsgjestene er blitt en religiøst ganske sammensatt gruppe.

Den norske kirke har besluttet å avlyse alle gudstjenester inntil videre for å bidra til den nasjonale innsatsen mot korona-viruset. Publikum oppfordres til å følge kirken på sosiale medier og på nettsidene deres, og kontakte den lokale menig-heten på telefon eller nett ved behov for noen å snakke med.